LONDON (PressFire.no): «SimCity» ligner mer og mer på legendariske «Transport Tycoon». Flerbysystemet er selvsagt hovedårsaken, og det er på alle måter en æresbenevnelse å fremkalle minner fra Chris Sawyers kollektivknipe, selv om «SimCity»-serien vitterlig er enda større.
Om noe ser det ut til at Maxis er på god vei mot å gjøre bysimulatoren adskillig dypere.
Her er målsetningen å bygge et helhetlig og sammenhengende samfunn snarere enn å få kollektivtransporten til å gå med robust overskudd, men det legges aldri skjul på at penger er den enkleste veien til lykke i «SimCity».
- Handler det hele bare om å finne en perfekt balanse mellom industri, boligstrøk og butikker?
- Det er i hvert fall én måte å spille på. Andre ønsker kanskje å lage den lekreste byen. Eller så kan du superoptimalisere og forsøke å skape den aller tetteste byen med størst befolkning. Vi har ledertavler og utfordringer som gjør det mer givende å «min/maxe», forklarer produsent George Pigula.
Den kraftige GlassBox-motoren er det mest forlokkende med storseriens comeback. Det er noe deilig griskt med å kunne lage en massiv kasinoby hvor alle undersåttene i kullenklaven drar for å fylle på livslyst etter en lang dag på kraftverket.
Som i «Transport Tycoon» er velfungerende transportsystemer også en bærebjelke i et velolja samfunn, enten man foretrekker busser, ferger, passasjerfly eller en salig blanding av dem alle. Nytt for dette spillet er det at man har stor makt til å skreddersy alt fra togstasjoner til flyplasser.
Under en presentasjon ble vi vist hvor enkelt det er å «male» digre industri-, bolig- eller handelsområder og flette dem sammen med hverandre slik man selv ønsker.
Det åpner for både nøkterne blandingsbyer etter norsk modell og gigantiske forstader med eksterne arbeidsbyer, slik man ser noen steder i USA.
- Det finnes jo en imponerende video med en fyr som brukte år på å skape en helt matematisk perfekt by med optimalt befolkningstall i «SimCity 3000». Er det fortsatt mulig å klemme all væska ut av osten på det viset?
- Jeg vet hvilken video du mener, og den handler om å skyve det spillets systemer til grensene. Nye «SimCity» handler mer om en organisk dyrket by og hvordan den naturlig utvikler seg.
Pigula legger likevel ikke skjul på at de aller mest engasjerte kan finne en utfordring her.
- Jeg tror spillere finner «fasiten» etter hvert, det er en av utfordringene vi ønsker at folk prøver på. Vi har ikke fjernet slike muligheter, vi har bare gitt spillerne flere verktøy å leke med - samtidig som spillet ellers er mye dypere og bedre balansert.
Den omfattende flerspillerdelen - som har skapt kontroverser for å kreve at du er pålogget serverne selv når du spiller alene – skal også være en viktig utfordring sånn sett.
Som andre dype strategispill kan «SimCity» være aller mest interessant i starten og overgangsfasen.
Når du først har klekket ut en plan for storbyen og realisert mye av den, er det lett å miste motivasjon. Maxis insisterer derimot på at de har gulrøtter på lur.
- Vi lar folk spille på mange ulike vis, ta for eksempel de ulike landskapene. Men du kan velge en helt flat kubeverden og spille den om og om igjen om du vil – selv da vil spesialiseringene gi deg helt nye måter å spille på.
For du kan fordype deg i ulike typer samfunn, og velge om du vil legge innsats i å forbedre høyere utdanning eller sette klutene til for industriens skyld. Eventuelt prøve å klemme hver eneste lille spesialisering inn i byen din - en formidabel oppgave ifølge produsenten.
- Det er mange måter å spille på. Du lager neppe samme by to ganger, med mindre du prøver ordentlig hardt, hevder Pigula.
«SimCity» hadde ikke vært komplett uten et bredt register av naturkatastrofer som røsker håndverket ditt opp av jorda og hiver det til havs.
Under denne økta fikk vi se en visuelt storslagen tornado pløye sin vei gjennom en storby og kveste mange timers arbeid. Mange flere skal det bli.
- Hvilke andre modifikasjoner kan man hive inn for å utfordre seg selv? Kan jeg velge en by hvor miljøbevisste innbyggere tvinger meg til å tenke gjenvinnbar energi?
- Vet du, alle byer i spillet har slike innbyggere, GlassBox-motoren skildrer et vidt spekter av personligheter og folk som sier fra til borgermesteren. Ingen vil egentlig bo ved et kullkraftverk, sånn er det bare. Men med flerbysystemet har du helt andre muligheter til å nyansere regionen.
- En annen ting vi har vist frem er hvordan parkene dine plutselig fylles med hjemløse. Det betyr ikke at folk vil forlate byen din, men at det ikke er jobber ledige for dem. De ser at du har satt opp en ny og flott park og flytter inn. Det er din jobb som borgermester å holde dem glade.
- Hvordan skalerer vanskelighetsgraden?
- Som du så i presentasjonen, starter du i én enkelt by. Når ting går i stykker, skjer det på en smidigere måte og du kan reagere kjappere. En liten by trenger bare én brannstasjon. Bekymringene vokser i takt med størrelsen på byen. Til slutt kommer du til et punkt hvor du kan begynne å utvide til andre byer. Du gjør alt i ditt eget tempo.
- Jeg vil også si at vanskelighetsgraden i flerspilleren skalerer med hvem du spiller med. Om det er deg og lillebror vil du kanskje ta deg av litt vanskeligere oppgaver mens han bygger tusenvis av veier.
Maxis' nye storprosjekt har luktet godt fra start til slutt så langt, men med en så massiv sandkasse er det selvsagt håpløst å gjøre konkrete vurderinger basert på de små turene vi får ta inn i universet.
Mer enn noe blir det interessant å se akkurat hvor velbalansert bybyggeren ender opp til syvende og sist. Gir flerbysystemet trofaste tilhengere av serien, som liker å bygge én diger by, en kald skulder - eller er spillet virkelig så fleksibelt som EA hevder?
«SimCity» utgis til Windows og OS X. Etter gårdagens utsettelse blir den endelige datoen forhåpentligvis 7. mars.
