(PressFire.no): I dag lanseres PlayStation Vita. Dette er Sonys andre forsøk på å presse seg inn på håndholdtmarkedet som har vært dominert av Nintendo siden Game Boyens storhetstid på slutten av åttitallet.
PSP kom ut i Japan i 2004 (året etter i Europa) til moderat applaus etter en utrolig forhåndshype, og til tross for et særdeles dårlig spillsalg har maskinen solgt godt over 70 millioner verden over.
Sony håper nok med denne lanseringen å spise seg ytterligere inn på markedet, men står ovenfor sterk konkurranse både fra smarttelefoner og Nintendo.
NB! Her ser du en oversikt over spillene som er tilgjengelige til Vita-slippet.
Det er nesten to år siden de første detaljerte beskrivelsene av en ny Sony-håndholdtkonsoll begynte å florere.
Spillutviklere, som hadde fått innsyn og informasjon, omtalte den blant annet som en «iPhone på steroider» – en konsoll som skulle bli stappet full av teknologi, og få flere måter å styre spillene på.
Oppfølgeren til PlayStation Portable (PSP) lanseres i dag. Og PlayStation Vita er den kraftpluggen av en konsoll som det ble forskuttert den gang. Med en stor, flott OLED-skjerm som det naturlige midtpunktet – og trykkfølsomme flater, bevegelseskontrollere og to kameraer.
I Japan har konsollen vært ute siden midten av desember i fjor, men har opplevd en trang fødsel.
Den blir regelmessig utkonkurrert av både 3DS og selv den gamle PSPen på salgslistene, og nevene har blitt hyttet mot et dårlig og ikke-østlig spillutvalg. Det bekymrer nok Sony litt at Vita ikke har gjort det så skarpt, men det går neppe noen alarmer så tidlig i konsollens levetid.
Etter å ha testet konsollen i noen uker, og prøvd et tosifret antall av spillene som kommer ut på lanseringen, sitter vi igjen med et delt inntrykk. Likevel, selve maskinvaren er til å begjære.
Skjermen er fantastisk lekker, med utrolig fargedybde og kontrast, og den er i tillegg trykkfølsom. Baksiden har også en trykkfølsom flate, selv om deler av redaksjonen er litt skeptisk til hva dette egentlig tilføyer av muligheter.
To analoge stikker, i motsetning til den ene som PSP hadde, sikrer også at enkelte titler ikke blir som å spille med krykker.
Som spillmaskin føles den overlegen i kraft og muligheter, selv om det fremdeles ikke finnes noen spill som fullt ut blåser oss ut i havet. Det ansvaret kan vi legge hos dem som lager spillene, men en spillkonsoll har vel ikke livets rett uten noen fantastiske spill?
Les anmeldelser av Vita-lanseringsspill:
«Uncharted: Golden Abyss».
«ModNation Racers: Road Trip».
«Wipeout 2048».
«FIFA Football».
«Escape Plan».
«Virtua Tennis 4: World Tour Edition».
Samtidig virker det som om Sony har glemt at vi er i 2012 – for selv om det er tilrettelagt for at det kan lastes ned hele «butikkspill» over PlayStation Store, virker Vitaen overhodet ikke bygget for masse nedlastbart innhold.
Den har ingen intern lagring, men du kan laste ned og lagre digitalt på en proprietær minnebrikke som koster deg minst 249 kroner for den minste versjonen. En skjult og skitten liten hemmelighet, altså.
Minnebrikkene finnes foreløpig kun med 8 eller 16 GB kapasitet i Norge.
Det vil si at du bare får lastet ned et par-tre store spill («Uncharted» alene er 3-4 GB stort) pluss litt musikk og kanskje en (kort)film om du er heldig, før kortet faktisk er proppfullt. 2 GB reserveres også av operativsystemet.
Det symboliserer hvorfor til og med 16 GB er for lite i den digitale virkeligheten.
Til sammenligning koster et tilsvarende kort av typen SD under halvparten for samme kapasitet, men finnes også i størrelser helt opp til 128 GB (SDXC, hvor den absolutte grensen går på 2 TB).
Men Sony har altså valgt å lage sine egne minnebrikker til Vita.
Det tok oss 31 sekunder å finne 16 GB-versjoner av SD-kort til 89 kroner på nettet. Da blir det dumt å måtte betale fem ganger mer for tilsvarende til Vita, bare fordi Sony insisterer på å produsere dem selv.
Den største feilen vi ser her er at enkelte spill i tillegg må ha et slikt kort. De spillene vil rett og slett ikke starte om du ikke har et kort i maskina.
Vi må ikke glemme at noen av de mest interessante spillene de siste årene kun er nedlastbare. Det er ingen grunn til å tro at denne utviklingen skal stoppe. Også Sony har rullet ut en del Vita-spill som er rimeligere enn butikktitlene, og skal kunne kjøpes gjennom PlayStation Store. Så tilstrekkelig lagringsplass blir fort et problem.
Løsningen blir da å handle ytterligere et Sony-minnekort til hundrevis av kroner.
Som et aspirerende multimediasenter, lagt til rette for tjenester, applikasjoner og en tankegang tydelig kopiert fra blant andre Apple, er Vita foreløpig ikke i stand til å vise egenart eller gi en brukeropplevelse som overgår eller matcher inspirasjonskildene.
Kanskje Sony burde fokusert Vita enda mer rundt spillene – og spillopplevelsene. Den er heller ikke i stand til å konkurrere med en smarttelefon eller et lesebrett. Vil man velge Vita når man trenger å oppdatere seg kjapt på Facebook eller lese hovedsakene i en nettavis? Mange vil først og fremst bruke konsollen som den fantastiske spillmaskinen Vita er – eller kan bli.
Inntrykkene av Vita som noe annet enn en spillkonsoll er ikke så positive per i dag:
Nettleseren er nærmest ubrukelig – den er håpløs treig og har en klossete måte å «tegne opp» sidene på. Den kan heller ikke åpnes samtidig som du har et spill kjørende, i motsetning til nettleseren på 3DS.
Generelt funker multitasking dårlig på maskina, bare de simpleste programmene støtter funksjonen.
dinDet kommer forhåpentligvis gode applikasjoner etter hvert, selv om de ikke er i menyene per i dag (men du kan laste ned Flickr- og Twitter-apps). Slike programmer har blitt et større og større fokus hos de tre hjemmekonsollene i senere tid, så det er naturlig å tro at det samme vil skje.
Det har allerede skjedd så smått med 3DS, som har egne kanaler for videoer, beskjeder og musikkavspilling.
En Google Maps-variant er som sirup i bruk. Og Content Management-programmet er Sonys måte å lage et «enkelt» bindeledd mellom Vitaen og en PS3 eller PC.
Det er verdt å merke seg at begrensninger for bruk mellom flere brukere gjør det vanskelig å dele på Vita-opplevelsene. Minnekortet følger én PSN-ID. Laster du ned innhold først til en PS3, eller vil sikkerhetskopiere Vita-innholdet ditt, er du nødt til å bruke én PlayStation-konto som matcher begge systemene. Hvis flere skal dele på én maskin, må man enten ha hvert sitt minnekort eller formattere det man har.
Det er håpløst når hverken PSP eller 3DS har slike restriksjoner.
I en redaksjon med flere Vita-testere, som vår, opplevde vi noen frustrerende timer i møtet med dette. Grunnen er dels at PlayStation Store på Vita ikke ble åpnet før nærmere lanseringsdagen, men det ga oss samtidig en smak av hvor lukket og kontrollert det er å bruke PS3 og Vita sammen.
Til og med USB-kabelen som må være koblet mellom systemene, eller fra Vita til pc, er spesiallagd av Sony.
Hvorfor vi trenger en Vita med 3G, og ikke bare kan nøye oss med WiFi-modellen, er fortsatt et lite mysterium for oss. Selv om Sony bedyrer at 3G vil spille en større rolle for fremtiden enn vi kanskje er klar over nå, er det foreløpig ikke lett å se hvorfor man må ha en 3G-Vita.
Det hadde vel ikke gjort noe om det var litt mer jazz i batteritiden, men det er dessverre trenden. Også 3DS har et batteri som du ikke kan forvente holder en hel flytur til New York, men Vitas batteri holder faktisk en del lengre enn Nintendos (anslagsvis tre til fem timer med spilling, en del mer om du kun ser film eller hører musikk).
Heldigvis ligger alt til rette for gode spillopplevelser. Vita-skjermen er som nevnt fantastisk og maskinen er en fryd å spille på. Nå må vi bare få noen gode spill, enda bedre enn titlene som foreligger på lansering.
Selv om det er lett å påpeke hvor Vita ikke imponerer i dag, er det tross alt tingene som kommer som er det mest interessante.
Vita er nå lansert i Norge. De to ulike modellene er priset til cirka 2000 kroner (for den med WiFi), og omtrent 2500 kroner for versjonen med både WiFi og 3G.
TEKST: Jarle Hrafn Grindhaug, Kjetil Svensen, Erik Fossum og Snorre Bryne.
FOTO (hovedbilde): Christian Roth Christensen / Dagbladet.
