Uten å gå inn på en lang diskusjon rundt definisjonen av spill, er jeg veldig usikker på om «Flower» kvalifiserer. Det er nok snarere en interaktiv opplevelse som godt kunne ha fungert som en installasjon på et moderne galleri. En meget god en sådan.
Det er ikke tvil om at mange av de såkalte moderne interaktive installasjonene jeg har sett opp gjennom er for pretensiøse ekskrement å regne, men «Flower» har, i motsetning til disse, noe «ekte» ved seg. I tillegg er det godt håndverk, noe som aldri er en dårlig ting.
Les også: Intervju med «Flower»-skaperen her.
FANTASTISK BONUSOMRÅDE
Det kan se ut som om PSN kan bli tumleplass for eksperimentelle og artsy prosjekter.
Med «fl0w», «Linger in Shadows» og «Flower» kan virker det som om Sony blir den moderne ekvivalenten til demoscenen vi så på Amigaen.
Den store forskjellen er selvfølgelig at det nå koster penger. Men er opplevelsen interessant nok synes ikke jeg det gjør noen ting.
Argumentet for at «Flower» faktisk er et spill er, i motsetning til andre lignende «prosjekt», at du her har et spesifikt mål. Du starter som et blad fra en blomst. Og herfra skal du vekke flere blomster og dermed vitalisere «sovende» eller visne områder. Ikke ulikt «Okami» eller «Prince of Persia». Idet du vekker blomstene vil bladene også følge deg videre.
Denne flygende potpurri-aktige entiteten styres med bevegelsesfunksjonen (Sixaxis) i PS3-kontrollen. Noe som, til forskjell fra ynkelige forsøk i andre spill, fungerer utmerket. Følelsen av å fly på en vind over en blomstereng mens det er 5 minusgrader og snø ute, er som medisin for mitt sommerhungrige legeme.
Hvert område blir representert av en vissen blomst i vinduet ditt i en leilighet. Når du har vekket et helt område, blomstrer planten igjen og du får en ny du skal lege.
Det er totalt seks områder og et bonusområde som jeg på det sterkeste anbefaler at du husker å prøve. Det er nemlig den beste credits-skjermen jeg har sett i et spill.
Stemningen er faktisk så bra at du nesten kjenner lukten av sommergress idet du flyr i gresset. Du ser gresset bøye seg som ved et vindpust i det du farer over bakken.
MUSIKALSK INSPIRASJON
Utvikleren har gjort en imponerende jobb med å gjenskape stemninger og naturopplevelser med forskjellig vær og sollys.
En annen ting som bidrar kraftig til stemningen er musikken. Den er rolig og avdempet, samtidig som de få lydeffektene du får når du aktiviserer blomster hjelper til med å lage en slags interaktiv minimalistisk symfoni.
Ifølge utvikleren begynte faktisk hele utviklingen med to musikkspor. Ingen konsepttegninger, kun musikk som alle skulle absorbere for inspirasjon.
Og det er tydelig at musikken har blitt respektert under hele prosessen, selv om disse to lydsporene visstnok ikke ble med i det ferdige spillet.
«Flower» er et vanskelig spill å anmelde fordi det knapt nok kan kalles et spill. Men er du åpen for en ny opplevelse som er kunstnerisk og annerledes, er «Flower» som b12 på kalde sure vinterkvelder.
Det er synd dette er såpass kort – du spiller gjennom spillet på under tre timer om du vil, men dette er blant de fineste timene jeg har opplevd siden «Shadow of the Colossus» og «ICO», og jeg er faktisk litt trist for at det nå er over.
Prisen har blitt annonsert til å ligge rundt 79 nok, det er billigere enn å gå på kino, men opplevelsen kommer du til å huske mye lengre enn veldig, veldig mange filmer.
