(PressFire.no): Det er vanskelig å formidle med skjermbilder hva det er som gjør «Geometry Wars»-spillene så bra.
De må ses i bevegelse, eller egentlig aller helst føles i fingrene før man helt oppfatter genialiteten som skjuler seg bak den relativt beskjedene presentasjonen.
«Geometry Wars» startet opprinnelig som et lite bonusspill man kunne leke med på en spillautomat i en garasje i «Project Gotham Racing 2» til Xbox.
Det var et hypnotisk og neonfargerikt skytespill som best kan beskrives som en modernisert versjon av arkade-klassikeren «Robotron: 2084».
Det ble senere gitt ut som en av de første nedlastbare titlene for Xbox 360 under navnet «Geometry Wars: Retro Evolved».
Bizzare Creations, studioet som utviklet spillet ble senere kjøpt opp av Activision, som med unntak av en avlegger til Wii og en oppfølger til Xbox 360, har latt serien ligge brakk siden 2008.
Som «Tron» gjennom en lavalampe
«Geometry Wars 3: Dimensions» er utviklet av Lucid Games, et studio som oppsto etter at Activision la ned Bizzare Creations i 2011.
Lucid består av folk som var med å lage «Geometry Wars: Retro Evolved 2», men har dessverre ikke Stephen Cakebread, spillets originale designer, med på laget.
Spillet er en såkalt twin-stick-shooter med massevis av samtidige mønstre, kaos og action på skjermen. I motsetning til sine forgjengere som utelukkende brukte 2D vektorgrafikk, er spillbrettet nå oppgradert til tre dimensjoner, og spillet har fått et visuelt utrykk som er en krysning mellom «Super Stardust HD», Atari klassikeren «Tempest» og filmen «Tron» projisert gjennom en lavalampe.
I tillegg har utviklerne pusset opp graden av nybegynnervennlighet, slik at man ikke lenger kastes inn i et audiovisuelt spetakkel umiddelbart, men gradvis får anledning til å venne seg til spillets nyanser gjennom en eventyrmodus som porsjonert introduserer spillmekanikken med gradvis økende utfordring og kompleksitet.
I denne eventyrmodusen samler man på tradisjonelt Mario-vis stjerner basert på hvor godt man presterer, og et visst antall av disse kreves for å åpne opp nye områder.
Man får også muligheten til å supplere arsenalet sitt med ekstra våpen når man vinner bossfights, og disse våpnene kan igjen oppgraderes ytterligere ved å mate dem med «Geomes» som er små grønne firkanter som etterlates av fiender man skyter ned. Disse fungerer også som poengmultiplikatorer når man plukker dem opp, og er nøkkelen til å score høyest mulig poengsum.
Eget gatekjøkken i stua
Og det er egentlig her spillets kjerne ligger. «Geometry Wars 3: Dimensions» er et spill som egentlig handler utelukkende om å akkumulere mest mulig poeng i løpet av en runde, slik som i gamle dager da det var prestisje i å skrive inn initialene sine eller en obskønitet øverst på highscore-lista til spilleautomaten på det lokale gatekjøkkenet.
Og «Dimensions» som det gode poengfokuserte spillet det er, har selvfølgelig støtte for online highscore-lister, der man kan sammenligne sine egne ferdigheter med både folk fra vennelista si og resten av verden. Både for hvert individuelle brett i eventyrmodusen, og for hver av de mange andre klassiske variantene av spillet som er tilgjengelig i pakken.
Det er her «Geometry Wars 3: Dimensions» bringer den proverbielle ekstra dimensjonen til «Geometry Wars»: Variasjon.
I tillegg til å kunne spille de veldesignede brettene i eventyrmodusen om igjen i jakten på høyere poengsum, har man massevis med ekstramoduser med alternative spilleregler og tilfeldig genererte brett, både for solospilling og for flere spillere.
Disse modusene gjenspeiler i stor grad innhold fra de tidligere spillene i serien, der vi blant annet finner variasjoner som King der man kun kan skyte fra dedikerte soner, Pacifist der man ikke kan skyte i det hele tatt og «Evolved» som er en remake av det første «Geometry Wars» gjenskapt med den nye grafikken og mekanikken.
Man kan forøvrig ikke bruke oppgraderte våpen i de klassiske modusene, noe som er en bra ting da det forhindrer at spillere som har «grindet» oppgraderinger har en fordel i forhold til de som velger å ikke gjøre det.
Amiga-techno-galore
Lydmessig er spillet også utvidet i forhold til sine forgjengere. «Geometry Wars 3: Dimensions» har et større antall forskjellige låter som passer fint til den visuelle psykedeliaen, og som alle sammen er passe Amiga-techno inspirerte, ispedd sporadiske innslag av tale som høres ut som den er samplet fra snakkeprogrammet «S.A.M.» til Commodore 64.
Spillet har også et større nedslagsfelt enn sine forgjengere med hensyn på hvilke plattformer man kan spille det på. For å sitere spillets originale skaper:
«It isn’t a game for consoles, it’s a game for gamepads».
Derfor passer det jo fint at det er tilgjengelig for den fulle treenigheten av operativsystem til hjemmedatamaskiner, samt både nye og gamle konsoller. Som PC spiller trenger man imidlertid å investere i en gamepad, hvis man ikke allerede har en.
Teknisk kluss
Vi har testet Windows versjonen, som dessverre sliter litt med at spillet skrur ned grafikken til 24 bilder per sekund eller «film-modus» hvis man spiller det på en skjerm som støtter det, noe som inkluderer de fleste moderne TV-er. Dette går imidlertid an å overstyre, men det krever litt vilje til å tukle med programvaren til grafikkortet sitt, og er dermed noe som mange vil finne upraktisk.
Og i et spill som dette, der små justeringer har mye å si for evnen til å manøvrere og sikte, blir spillet eksponentielt vanskeligere hvis man ikke får visuell feedback på input minst 60 ganger i sekundet.
Et annet aber er at selv om det visuelle er oppgradert, er det ikke nødvendigvis utelukkende til det bedre.
Det er for eksempel en sentral fiendetype - såkalte «wormholes» - som i originalen var vakre fargesprakende malstrømmer som sugde til seg objekter rundt seg, som i den oppgraderte versjonen er redusert til ganske kjedelige ensfargede skypumper, som med sin blafring i tre dimensjoner egentlig bidrar mest til å forkludre synsfeltet slik at det blir vanskeligere å skille fiender fra bakgrunn.
Det blir heller aldri servert fullt så mange bevegelige objekter på skjermen samtidig som i forgjengerne, noe som resulterer i at den herlig overveldende kompleksiteten som de var kjent for ikke alltid melder seg i nyversjonen.
Det betyr imidlertid ikke at godfølelsen er borte. Men den manifesterer seg på an litt annen måte. Som oftest som en form for adrenalinspekket paranoia, fremtvunget av at man manøvrer rundt på små, ofte klaustrofobiske arenaer der fiender godt kan skjule seg på den tredimensjonale baksiden, men allikevel være mindre enn et sekunds bevegelse unna. Dette var aldri noe man trengte å bekymre seg over i originalenes todimensjonale plan. Men det gjør spillet bare mer intenst og spennende.
Til syvende og sist er «Geometry Wars 3: Dimensions» hverken bedre eller dårligere enn sine forgjengere. Men det er annerledes. Det fungerer derfor mer som et supplement til dem enn som en erstatning.
Personlig kommer jeg nok fortsatt til å spille det originale «Geometry Wars: Retro Evolved» i mange år fremover, ettersom jeg har inkorporert det som visuell stimuli mens jeg hører på musikk fra godstolen.
«Geometry Wars 3: Dimensions» er imidlertid et spill som i mye større grad fortjener å nytes som en psykedelisk opplevelse i seg selv, uten alt for mange eksterne distraksjoner. Jeg vil også anbefale å begrense spilltiden til korte intervaller, for man kan fort bli svimmel av å spille det.
NB! Spillet er nå lansert til Windows-pc, Mac, Linux, Xbox 360, Xbox One, PlayStation 3 og PlayStation 4.
