Det første du legger merke til når du starter «Inazuma Eleven», er at dette ikke er et tradisjonelt fotballspill. Keeperen Mark Evans drømmer om å samle sammen det beste fotballaget i byen - din jobb blir å hjelpe ham med å både speide etter de aller beste spillerne i byen, samt overbevise dem om å bli med laget.
Målet? Det er å vinne den store skoleturneringen i byen.
Historien tar et par interessante vendepunkt når det viser seg at Mark Evans er barnebarnet til en legendarisk keeper som har etterlatt treningsmanualen til Mark.
Når det viser seg at det er onde krefter i kulissene, får Marks visjon om å samle sammen venner for å spille fotball et høyere mål.
Pokémon møter Football Manager
Kampene i «Inazuma Eleven» spilles fra et fugleperspektiv i fire- og ellevemannskamper. Du styrer spillerne ved å tegne opp løpsruter - og sentrer eller skyter ved å trykke med pekepinnen.
I starten er det veldig overveldende å styre flere spillere samtidig, men straks du blir litt varm i trøya viser det seg å være en underholdende måte å spille fotball på.
Laget du bygger må møte noen av de særeste lagene. I en av kampene må du hamle opp med en gutt som ligner på en gorilla og har skuddstyrken til å bekrefte inntrykket. I en annen kamp er du nødt til å vinne mot en gjeng med nerder (tenk Tufte), mens halve laget ditt har blitt matforgiftet.
Uansett hvem du spiller mot, er det herlig variasjon på både kampsituasjoner og karakterer i spillet.
Trixy
I starten er ikke laget ditt av den solide typen, men du kan trene dem opp på et nivå hvor de begynner å tilegne seg spesialtriks. Disse triksene, som bare kan brukes et visst antall ganger, benyttes når du er i dueller eller skal skyte på mål.
Du kan få en rask midtbanespiller som dribler så fort at han forsvinner ut av syne, eller spisser som sparker ballen så hardt at den tar fyr. Dette gjør skuddene mye vanskeligere for keepere å redde, men også keeperne har sine særegne teknikker for å stoppe de tøffeste skuddene.
Men det er også en stein-saks-papir-mekanikk som kan sette en stopper for disse teknikkene, ved at hver spiller har fått et element å forholde seg til. Spilleren din som kan skyte brannkuler vil bli stoppet av keeperen som bruker jordelementet til å styrke keeperhanskene.
I samme stil som «Pokémon»-spillene, hjelper denne mekanikken med å holde det balansert og hindrer spillet fra å fokusere altfor mye på spesialtriks. Det settes pris på når du bare vil spille «normal» fotball.
Hold laget i form
Når laget ditt ikke spiller kamper, brukes mye av tiden på å utforske byen Inazuma på jakt etter de aller beste fotballspillerne. Spillet låner mange elementer fra rollespillsjangeren, som når du handler inn utstyr til laget ditt, trener de beste spillerne eller sørger for at de alltid er i toppform.
Når du utforsker Inazuma kan du plutselig havne i firemannskamper, hvor målet enten er å få fotballen din tilbake eller være førstemann til å skåre et mål. Disse kampene dukker irriterende ofte opp og de blir veldig kjedelige når du vet at du kan bare lobbe ballen til den ene personen som står og fisker foran mål.
Men rollespilldelen har også mange morsomme sider ved seg. Blant annet får du valget mellom å beholde spillerkjernen i laget ditt, eller så kan du speide etter spillere som har en bedre grunnteknikk enn den gjengen du sitter med nå.
I perioder så ble det brukt mer tid på å gå rundt å speide enn å faktisk spille fotballkampene, noe som er helt greit når det alltid er noen du kan rekruttere til laget ditt.
Valgfriheten er stor når det kommer til lagoppsettet, og det går aldri så langt at du føler deg tvunget til å skifte ut laget du starter med. Hvis du vil kan du heller trene opp spillerne med forskjellige øvelser eller kjøpe dyrere utstyr slik at de holder tritt med motstanderne.
Spillet blir aldri kjedelig fordi det alltid er en ny spiller eller et nytt triks du kan finne i spillet. Du kan finne en spiller som har en helt unik finte eller en som passer godt inn i laget ditt hvis alle skal være minst to meter høye og ha brunt hår. Mulighetene er uendelige når det kommer til hva slags spillere du er på jakt etter.
Av og til så kan spillet lide litt av at det stagnerer når du reiser rundt på kartene og blir konstant utfordret av andre studenter som vil slå laget ditt. Selv om det skal være et rollespill med tilfeldige kamper, blir det fort kjedelig når du møter sumo-klubben for sjette gang ute i parken. Det hjelper ikke nødvendigvis at kampene ofte er veldig lette - det kan bli kjedelig i lengden.
Spillets store styrke er mangfoldet i de hundrevis av fotballspillerne som du kan plukke opp, og moroa ved å samle på alle disse. Du får også en god historie servert med pene filmsekvenser tatt fra den animerte serien spillet er basert på.
Kombinert med flere timer med spillbarhet gjør dette til en av mine favoritter på Nintendo DS for øyeblikket!
