(PressFire.no): Det er rendyrket kultur, det er USA i et nøtteskall. Pappaen ute i hagen med den hvite, lille ballen i hånda, som med et smil om munnen kaster liksomhardt til poden med den uproporsjonalt store mottakerhansken.
Baseball er «Americas Favorite Pastime», en sport de aller fleste har et forhold til over kjølen.
Noen kilo for mye
Selv om amerikansk fotball og basketball er mer populært på TV-skjermen i USA, og kanskje mer actionfylt, er det noe helt spesielt med en baseballkamp. Det er en lagsport som samtidig er høyst individuell.
Videre er det USAs mest statistikktunge sport, som den glitrende «Moneyball»-boka signert Michael Lewis tar et fascinerende dypdykk i (ja, det er en ektefølt bokanbefaling, journ. anm.). En bok som senere ble en litt mindre glitrende film, med Brad Pitt i hovedrollen som den lett eksentriske Oakland Athletics-manageren Billy Beane.
Dessuten kan en spiller slippe unna med å ha 20, 30, 40 kilo for mye på baken – så lenge han er rå på å slå ballen langt opp på tribunen.
Det er noe veldig spesielt med baseball, også i spillform.
Baseballmonopol
Sony har med sitt San Diego-studio blitt enerådige i sin satsing på sporten opp mot et massemarked, etter at rival 2K Sports rett og slett ga opp sin spillserie. Kvaliteten fra 2K ble ganske enkelt for svak, og spillserien gikk som ishockeyspillene fra samme utvikler (utkonkurrert av EA Sports), rett i dunken.
Det er egentlig ikke så rart. Hvis du fikk med deg min anmeldelse av «MLB 13: The Show» for et år siden, er kvaliteten fra Sony udiskutabel.
Baseball er nemlig en helt perfekt sport å spillmatisere, i hvert fall om man løser det slik Sony har gjort de siste årene. Husk at en ekte kamp som regel tar rundt to timer og 50 minutter, likevel sitter jeg med høy puls hele veien når jeg spiller «MLB 14: The Show». Og ja, en kamp her kan også ta tid – det kan godt forsvinne 45 minutter før en normal match er overstått.
I andre sportsspill er en kamp over på seks til ti minutter, så hvordan er det mulig å holde på en spiller så lenge?
Strike
Vel, som jeg også var inne på i fjor: det er psykologien. Den fanger noe voldsomt.
Grovt sett handler dette spillet om to ting. Å kaste ballen, eller å slå den. Begge aspekter har sin sjarm, sine utfordringer og sin psykologi.
La oss begynne med pitcher-rollen (han som kaster ballen), som i baseball er forsvarsspillet.
Helt basalt beskrevet er det pitcherens jobb å kvitte seg med tre slagmenn, da helst uten at de klarer å skaffe sitt lag poeng, for at omgangen skal være over. Tre såkalte strikes sørger for at slagmannen er ute, mens fire såkalte balls sender slagmannen til første base.
Ren magi
Innimellom her er det selvsagt en god mulighet for at kølla treffer ballen, og det er jo også en del av psykologien.
Likevel, det er noe med denne 3-4-stillingen som gjør både sporten og spillet til ren magi. For å få en strike uten at slagmannen treffer lær må du nemlig kaste inni en boks som i realiteten er usynlig (over hjemmebasen og mellom knær og albuer på slagmann).
Valgene er mange.
Hjertet slår hardere
Går du for å lure slagmannen ved å kjøre kast som skrur utenfor boksen? Kaster du lavt, eller kaster du høyt? Hva gjør du om du har klart å opparbeide deg to strikes. Kjører du noen ville kast når slagmannen streng tatt må slå, eller kjører du safe for ikke å risikere at han kommer seg inn i kampen igjen.
Det er mulig jeg er veldig rart skrudd sammen, men hver gang jeg skal kaste kjenner jeg det fysisk. Hjertet slår litt hardere, og jeg får en lett skjelving på hånda.
Det gjelder spesielt om motstanderen har noen løpere ute på basene, når risikoen er desto større – herre min hatt hvor nervepirrende det er!
Så, når du endelig lykkes i å få ut den evige strømmen av slagmenn, og selv kommer i posisjon til å slå, blir presset enda mer markant. Utvikleren har klart å fange skiftet helt perfekt, og pacingen er glimrende.
Nyansene er med
For nå må du ta hensyn til han som kaster. Hva tenker han, hvordan reagerer han på dine ulike slagmenns oppførsel? Slår du på alt som beveger seg, eller opptrer du tålmodig og kalkulerende? Du må jo ta helt andre hensyn når du er i angrep, både til slagmannens situasjon og hvis du har andre spillere på baser – gjerne i scoringsposisjon.
Da er det ikke sikkert at det er riktig å gå for kraft og en heldig home run, får du ballen over første forsvarslinje er det ofte nok til å innkassere viktige poeng.
«MLB 14: The Show» klarer å få med seg alle disse nyansene, som igjen gir oss som elsker baseball en helt spesiell spillopplevelse.
Bratt læringskurve
Nå er det viktig å merke seg at denne opplevelsen er sterkt bundet opp mot vanskelighetsgraden du velger i spillet. For den totale baseballrusen bør du skru alt opp på maks, men da må du også forvente å få det tøft veldig lenge før oppturene kommer.
Det er som med unger som skal begynne å hoppe på ski, en gradvis økning er nok det smarteste.
Bare det å treffe ballen som kommer susende mot deg gir et bredt glis om kjeften når datamotstanderen er av toppklasse, da blir hver eneste positive detalj en liten seier.
Ta styringa
For alt jeg har skrevet om til nå har egentlig tatt hensyn til at du spiller mot den kunstige intelligensen, noe som i seg selv er veldig interessant.
Det hele blir enda mer uforutsigbart og magesugende når du har menneskelig motstand å forholde deg til. Om det er i sofaen eller over nett, smarte motspillere får det beste ut av «MLB 14: The Show».
De leser deg nemlig som en åpen bok, du kan ikke kjøre på samme resept om og om igjen i like stor grad som mot datahjernen. Dessuten er mennesker enda mer spennende å måle psykologiske krefter mot. Hvordan tenker han? Hva tror han jeg tenker?
«MLB 14: The Show» er imidlertid så mye mer enn selve kamp.en Du kan bygge en egen spillerkarriere, styre med hard hånd over et franchise som general manager (i beste Billy Beane-stil) eller utfordre andre spillere med egenskapte scenarioer over nett. Modusrikdommen er i det hele tatt sterk, og det er utrolig mye å ta seg til i dette spillet.
Slik sammenligner utgiveren
PS3- og PS4-versjonene. En sminket tvillingbror?
PS3- og PS4-versjonene.
Det er imidlertid en utfordring med å levere på et så høyt nivå som denne serien har gjort, når du i tillegg må gjøre det på en årlig basis. Fansen, og ikke minst oss anmeldere, forventer merkbare nyheter i sportsspill som kommer ut såpass jevnlig. Noe som imponerer, noe som løfter serien til et nytt nivå.
Her faller årets utgave litt til kort. Der fjorårsspillet tok flere steg i riktig retning, er årets nyvinninger lettere kosmetiske. Det gjør ikke «MLB 14: The Show» til et dårligere spill, tvert i mot, men det er langt i fra noe kvantesprang fra «MLB 13».
Dessuten er det heller ikke perfekt i utgangspunktet. Selv om det er pent, og spillerlikhetene ofte er skummelt nøyaktige, savner jeg større visuell fremgang.
Spillet er ideelt tilpasset 720p og tilrettelagt for 3D, men jeg vil jo ha full pupp! Selv om noen av bildene fra PlayStation 4-versjonen (som kommer tidlig i mai), er noe urovekkende, kan det hende det er med dette spillet Sony ønsker å ta et nytt grafisk steg.
I stjerneklassen
Ellers er det noe smårusk å sette fingeren på i «MLB 14: The Show». Hakking kan forekomme, men det blir aldri noe annet enn et lite visuelt irritasjonsmoment.
Dessuten er kommentatorene litt i overkant glad i å gjenta seg selv, og enkelte ganger kommer de entusiastiske jubelkommentarene en smule for sent i forhold til det vi ser på skjermen.
Slikt er imidlertid detaljer. «MLB 14: The Show» er, som forgjengeren, et sportsspill i stjerneklassen. Når du er tilskuer på en baseballkamp kan du kanskje få inntrykk av at tempoet er lavt, og at alt tar i overkant lang tid. Når du spiller må du imidlertid være forberedt, for når kastet kommer (eller går) har du millisekunder på å ta en serie viktige avgjørelser.
Det går lynraskt, men som jeg har nevnt flere ganger er det psykologien som er det vakre i dette spillet. Enten du bryner deg mot den kunstige intelligensen, en kompis i sofaen eller en vilt fremmed over nett – spillet er så uforutsigbart og variert at pulsen alltid slår hardt og overraskelsene står i kø.
Ja, «MLB 14: The Show» kan være vanskelig. Ja, «MLB 14: The Show» kan være komplisert. Likevel, det verdt et forsøk for alle dere som har en interesse for sportsspill. Et mer gjennomført spill i denne sjangeren skal du nemlig lete lenge etter.
NB! De fleste bildene i denne saken, er hentet fra PlayStation 4-versjonen av spillet.
