(PressFire.no): Jeg trodde alle spor av dyr, tidsslurpende samlemani var skrubbet ut etter 20 år med alt fra «Spellfire» til «Pokémon».
Så lirket «Magic: The Gathering» seg inn i livet mitt igjen i vår.
Det er så lett å la seg friste. Raske med noen pakker til prisen av ei flaske sjampo og en boks oppvasktabletter, og åle seg som en buorm opp trappene for å flerre dem opp med blodtørsten glødende i øynene.
Man glemmer alltid den påfølgende skammen. Punktet hvor du innser at innmaten var en bunt dølle goblin-er du har ørten av fra før av, og et halvbra kort i feil farger.
At årets «Duels of the Planeswalkers», den enklere og noe fordummede versjonen av det tradisjonsrike kortspillet, endelig lar deg åpne pakker og montere dine egne kortstokker er en fantastisk nyhet. Men det er fortsatt langt opp til storebror.
Et ærligere forsøk
For om ambisjonene krever et nær bunnløst basseng å plaske rundt med venstre hjernehalvdel i, er «Duels of the Planeswalkers 2014» fortsatt mye trangere enn det fysiske kortspillet og nettbroren «Magic: Online».
«Sealed Play», soloeventyret hvor du åpner en rekke pakker og bygger en konkurransedyktig kortstokk av dem, er fryktelig morsomt så lenge det varer. Det er dessverre ikke særlig lenge. Etter at du har satt deg ned med den hjelpsomme byggemodusen, bestemt deg for fargene du vil spille og trikset litt med manakurven, er det hele over etter en håndfull motstandere.
Du kan riktignok ta med hjemmebrygget på internett og spille mot andre fantaster, men det snevre kortutvalget i «Duels of the Planeswalkers» punkterer gjenspillbarheten.
Det er rett og slett for få forskjellige kort og knotete verktøy til at du greier å fortape deg i kortmonteringen alene. Og om du først skulle finne noen drømmekombinasjoner, skal Wizards of the Coast trist nok ha over ti kroner for hver kortstokk du vil lagre utover de to første. Nei takk.
Grusom reklame
Historiedelen er paradoksalt mye mer fleksibel. Der velger du mellom ti vidt forskjellige stokker fra én til tre farger, som riktignok låses opp etter hvert, og valser over et stort utvalg motstandere.
Når du først er ferdig med den minimalistiske og erkekleint fortalte historien, snus alt på hodet og du får ta hevn på en rekke sentrale skurker.
Som tidligere er det også mulig å kvesse klørne på ulike utfordringer, typisk progressivt vanskeligere måter å drepe motstanderen på én eller to runder.
Om du først og fremst vil spille alene, og ikke har noe mot at dataen i stor grad velger kortene for deg, er «Duels of the Planeswalkers 2014» stappfult av godt innhold.
Det er også sprekkeferdig av distraherende reklame for Wizards of the Coast-katalogen. Har du rundet alle Innistrad-brettene? Gratulerer! Da eksploderer skjermen din i en invitasjon til å spille et slag fredagsmagic på den lokale bula. Digg å bygge litt deck? Kult, her har du masse reklame for en pakke kort vi selger.
At du blir bombardert med rene annonsesider i et spill du allerede har betalt over 100 kroner for er en vederstyggelighet, og en form for dobbelbetaling man dessverre ser stadig oftere. Forhåpentligvis er det noe spillerne får sagt fra om tidsnok.
Godt kompromiss
Det til tross, kommer lettvektsutgaven av «Magic: The Gathering» stadig nærmere en komplett sofaopplevelse.
Noen direkte konkurrent til det håndfaste kortspillet vil det aldri bli, og det er helt ålreit. Dette er «Magic: The Gathering» i joggebukse og Snowjogs – en effektiv og tilbakelent tidstyv eller en glimrende måte å lære reglene på for vordende kortskaller.
Både en- og flerspillerdelene automatiserer en del oppgaver som kan gjøre virkelighetens «Magic» til en langdryg affære, særlig om man skal prøve seg på eksotiske konkurranseformater som «Two Headed Dragon» eller spiller kortstokker med usedvanlig mye stokking og sjonglering (jeg ser på deg, blå!).
De ferdigbygde stokkene er mer kreative enn på lenge, og lar deg leke med både nye Sliver-gærninger, massive artifact creatures og ultrakjappe røde skapninger. Det hjelper veldig.
Om Stainless Games greier å strømlinjeforme ytelsen enda mer og vaske ut noen av årets prangende spillfeil, har de kommet langt. Om de åpnet enda litt flere kort og en «Sealed Play»-historiedel som ikke er over på en times tid, hadde «Duels of the Planeswalker»-serien vært en uforbeholden anbefaling.
Akkurat nå føles det mest som om du bør være litt glad i «Magic: The Gathering» for å få godt utbytte av den nedlastbare luringen. Men ikke altfor mye! Er du en garva spiller, er det altfor lett å se sømmene i den allikevel sjarmerende lettvekteren. Ja, det er en ganske vrang balanse. Men om du først finner den, er dette et glimrende tidtrøyte.
«Magic: the Gathering: Duels of the Planeswalkers 2014» ble utgitt til Windows, Xbox 360 (testet), PlayStation 3, iOS og Android den 26. juni.
