(PressFire.no): Hva får du når du hiver en skokk med Playstation-helter rundt et vinnende spillsystem som konkurrenten har hatt gående i flere år allerede:
En frekk kopi eller en homage til rivalene?
Det er dette dilemmaet jeg har hatt når det kommer til å anmelde Sonys maskotslåssespill «Playstation All-Stars Battle Royale» som er utviklet av SuperBot Entertainment.
Hvis du forventer at «Playstation All-Stars Battle Royale» er ganske likt Nintendos «Smash Bros.»-serie, stemmer det på en prikk.
Du velger blant tyve figurer fra forskjellige spill i Playstation-universet og kaster dem sammen på en arena hvor målet er å «denge» hverandre med spesialangrep. Poeng er belønningen, og den som har flest eller står igjen sist vinner kampen.
Høres ut som et spill i «Smash Brothers»-serien så langt, gjør det ikke?
Dypere enn først antatt
Førsteinntrykket var at dette er en litt simplere slåsspillvariant hvor målet er å gjøre nok skade på dine motstandere mens du bygger opp et spesialangrepmeter.
Det er tre nivåer på dette meteret, hvert av dem åpner et spesialangrep. Disse knepe er den eneste måten å drepe noen på og skåre poeng. Dette betyr i praksis at du ikke kan dø selv om du har mottatt store mengder skade - og heller ikke hvis du faller ut av et brett.
Da teleporteres du opp igjen på brettet hvor du mister litt poeng i spesialangrepmeteret, og må stå stille et par sekunder. Du kan også miste kraft i spesialmeteret ved å bli kastet av en motstander.
Hver slåsspillmaskot har tre spesialangrep, som regel økende i både kraft og treffsikkerhet.
På det laveste nivået er angrepet litt vanskeligere å treffe folk med, siden de er tregere enn vanlige triks. Det aller sterkeste dreper gjerne alle motstanderne på skjermen med én gang, eller sender deg inn i en spesialangrepsmodus hvor du får en viss tid til å drepe dine motstandere. Gjerne flere ganger.
I begynnelsen virket det som et løp hvor førstemann til nivå tre på supermeteret også vant hele kampen.
Spar krefter
Men etter å spilt både på nett og mot venner, merket jeg at det ikke alltid lønnet seg å bygge opp meteret til høyeste nivå. Noen ganger var det lurere drepe dem med de svakere angrepene, siden disse fyltes opp raskest.
Dette gir spillet en veldig god balanse når det kommer til poenggivingen siden du får to poeng for å drepe en motstander, og bare ett minuspoeng når du dør.
Spillmekanikken motiverer deg til å forsøke å treffe med de svakere spesialangrepene istedenfor å bruke hele kampen på å samle opp nok kraft til å bruke ditt aller sterkeste våpen.
Sackboy, en livsfarlig slåsskjempe?
De tjue figurene i spillet er forskjellige nok til at alle kan finne en favoritt. Det kan være en av de klassiske Sony-figurene som Parappa the Rapper eller Sir Daniel fra «MediEvil».
Kanskje foretrekker du litt nyere maskoter som Big Daddy fra «Bioshock» eller selveste Nathan Drake?
Hver figur sitter inne med unike angrep og spesialer som gjør det langt mer spennende og variert å teste nye figurer.
Men «Playstation All-Stars Battle Royale» får trekk for å være så fantasiløst at de har tatt med både den snille og slemme versjonen av Cole McGrath fra «Infamous».
Designmessig er dette veldig kjedelig når man har mange andre å velge mellom, selv om de slåss på hver sin måte. Det er også annonsert at to nye figurer, Kat fra «Gravity Rush» og Emmett Graves fra «Starhawk», blir gitt ut som nedlastbare pakker i starten av neste år.
Disse maskotene har et unikt sett med spesialangrep og krever en viss testing før en blir fortrolig med alle angrepene deres.
De har alle mulighet til å blande triks til et kombinasjonsangrep, hvor du faktisk belønnes for å mikse opp standardangrepene slik at du fyller opp supermeteret. I tillegg er spesialangrepene karakteristiske for hver figur, som for eksempel Sackboys evne til å lage et gigantisk bål hvor som helst på brettet og brenne ihjel andre figurer.
Utrolig kjedelig innpakning
«Playstation All-Stars Battle Royale» får et stort minus i presentasjonen: Selve innpakningen er veldig fantasiløs. Her kunne utviklerne tillatt seg å lage spillet mye mer attraktivt ved å inkludere flere modi enn bare en historiemodus, som er en ren blåkopi av «Smash Bros.»-serien.
De kopierer nådeløst det mest fundamentale, men velger å ikke legge til ekstra modi utenfor nettspilling.
Dette er ikke et spill for den som spiller alene uten nettverkstilkobling. Man tilbys heldigvis en solid opplæringsmodus og utfordringer som gir en bra innføring både i hvordan man spiller, og hvilken spillestil hver figur har.
Den eneste motivasjonen er da å spille med en maskot lenge nok og samle inn erfaringspoeng slik at man kan endre for eksempel klærne til Sackboy eller gi Big Daddy en ny måte å erte motstanderne sine på.
I tillegg låser man opp bilder underveis som kan brukes i spillerprofilen.
Ikke nok kjærlighet
Jeg føler ikke den samme kjærligheten til maskotene som i Nintendos spill. Hvis man er interessert i å lese biografien deres, får man servert et traust stillbilde med en kort beskrivelse av figuren.
Alle animasjonsekvensene har også den samme kjedelige bakgrunnen og man får en følelse av at utviklerne ikke har brydd seg noe særlig om å gjøre små nikk til seriene maskottene representerer.
Det virker som utviklerne kun har fokusert på den delen av spillet hvor slåssingen foregår og det merkes veldig godt.
Hvert av brettene i «Playstation All-Stars Battle Royale» har et tema som består av to spillserier satt sammen. Man kan for eksempel spille på et «God of War»-brett med et gigantisk rasende monster i bakgrunnen hvor musikken går fra å være skremmende til et oppløftende «Patapon»-tema.
Da dukker det plutselig opp mange små Patapon-krigere i bakgrunnen som danser til musikken. Det hele blir ganske morsomt når man hører spillets musikk og ser monsteret fortsette å rase.
Å spille «Playstation All-Stars Battle Royale» på nett er en sann fryd. Jeg opplevde kun ett tilfelle hvor spillet hang litt, men ellers er det en sømløs opplevelse. Du kan delta i tradisjonelle rangerte og urangerte kampmoduser på nett, og blir belønnet med belter som viser hvor du ligger an på spillertabellen. De aller beste på tabellen sitter igjen med svart belte.
«Playstation All-Stars Battle Royale» holder høy kvalitet i både slåssinga og nettkoden - de aller viktigste kravene til sjangerpurister. I tillegg er det en god variasjon og stor forskjell mellom figurene. Det gjør spillet mye dypere fordi man kan eksperimentere med forskjellige angrep og se hvilke kombinasjoner man kan sette sammen.
Men innpakningen gir en fæl bismak i munnen. De resirkulerer electronicahymnen «Finale» av artisten Madeon i introsekvensen, på spillet og i menyene til den grad at man blir gal. I tillegg har SuperBot Entertainment kopiert nesten hele fundamentet som «Smash Brothers»-serien er bygd på.
Spillet føles heller som en fantasiløs kopi enn hva spillet faktisk kunne ha vært. Men for de uinnvidde i maskotslåssespill av denne typen, kan «Playstation All-Stars Battle Royale» være et godt sted å starte.
NB! Spillet er lansert til Playstation 3 og Playstation Vita.
