(PressFire.no): Det er ikke mange årene siden «Pro Evolution Soccer» (PES) fra Konami var det aller heteste fotballspillet for folk som mente de hadde peiling på fotball.
Dette var simulatoren, der «FIFA» var enkel underholdning produsert for de store massene.
Vel, maktbalansen har endret seg.
Hvordan skyter man fra en bølgedal?
«FIFA»-serien har blitt mer og mer komplett, og folket kaster fortsatt pengene sine etter EA Sports. Den japanske konkurrenten har på sin side vært nede i en bølgedal.
Derfor har fansen av serien ventet på det store comebacket, at merkenavnet skulle stige fra asken som en Fugl Føniks. Mye kan imidlertid tyde på at kampen er håpløs.
«FIFA» har blitt for stort, og «Pro Evolution Soccer 2013» er i beste fall et alternativ for de som er glad i fotballspill.
Det er fremgang å spore
Det er mye bra i årets «PES», det er det ingen tvil om. Det er først og fremst i angrepsspillet at du har mye å glede deg til. 2013-utgaven er nemlig individualistens våte drøm. Hvis du har fotballforståelse, og er småego, er dette spillet noe for deg.
Det er hovedsaklig på grunn av et fintesystem som er intuitivt, umiddelbart og lettfattelig. Kjør finter med høyrestikka, eller gjør noen ferdiglagde med faste knappekombinasjoner.
Ja, dette er nesten som et klassisk fightingspill.
Med styrespaken må du huske og beregne i stor grad, men det mest tilfredsstillende for meg er faktisk den enkle løsningen. Med enkle knappegrep kan du både slå tunnell og forbi spillere – når du lykkes er det nesten like godt som å score.
Her er «PES 2013» bedre enn «FIFA 13». Det oppmuntrer til lek, til eksperimentering og til å ta sjanser.
Slikt liker vi. Den som intet våger intet vinner, og så videre.
Dessuten kan du ikke ydmyke en motspiller mer enn ved å touche ballen mellom beina hans. Akk, slikt er ubetalelig. Dynamisk førstetouch fungerer forresten enda bedre i «PES» enn i «FIFA», det er mer naturlig og funksjonen gjør ikke unødvendig mye ut av seg.
Ikke undervurder stanga
Videre skal ikke tilfeldighetene undervurderes. En god ballfysikk sørger for at du kan skyte stang-stang-inn, uten at det føles påtatt eller unaturlig. Ved første øyekast er hvert eneste mål forskjellig, og du går hele tiden rundt på banen i visshet om at absolutt alt kan skje når du kjører showet.
Det er hele tiden en nerve i kampene, det er hele tiden actionfylt.
Likevel faller litt av denne illusjonen etter hvert. Når du styrer de beste spillerne er det nemlig visse formler som nesten alltid gir suksess – ikke helt ulikt konkurrent «FIFA».
Én spiller som nærmest er guddommelig, som i virkeligheten, er den perfekt animerte Cristiano Ronaldo. Løser du gåten med hans bevegelsesmønster og skuddøyeblikk, da har du skutt gullfuglen.
Kongelisensen
Uansett, drømmen om tilfeldigheter sprekker litt når slike spillere involveres – selv om den langt i fra blir ødelagt.
Noe som også burde vært et stort pluss, er at Konami har sikret seg lisensene til selveste Champions League og den fattige lillebroren Europa League.
Her er mulighetene endeløse, med de blir dessverre ikke skikkelig utnyttet.
Istedenfor å gi oss en knallfet Champions League-opplevelse, blir vi avspist med en flott intro til hver kamp og offisiell kampgrafikk. Det er alt. Hele opplegget blir i tillegg nærmest billiggjort av feilstatistikk (fire skudd utenfor blir fire på mål) og at man stiller med tre dommere fremfor fem.
Ja, jeg vet det er flisespikking, men samtidig er det slikt man henger seg opp i – detaljer betyr alt!
- På sitt vanskeligste er «PES» for de viderekommende
I et slikt sirkus kunne man gjort så mye mer, man kunne skapt en hel sesongmodus rundt europacupen – eller kombinert den med en skikkelig ligamodus.
Det som er fint med både «FIFA» og «PES», er at du selv kan justere på hvor avansert spillopplevelsen skal være. På det vanskeligste må du være veldig presis med hva enn du foretar deg, enten det er pasningen eller skudd.
På det vanskeligste er «PES 2013» et fotballspill for viderekommende, ingen tvil. Likevel er det et par ting som gjør at jeg ikke makter å falle helt pladask.Ute på banen holder ikke den kunstige intelligensen mål. Akkurat som i «FIFA» synes jeg motstanderens kunstige intelligens svikter ganske mye ved diagonalløp med ball, uten avlevering. Da blir det tydelig at hver enkelt dataspiller har fått definerte roller, som de ikke helt vet hvordan de skal takle når noen beveger seg i en slags konstant gråsone.
Apati og passivitet er nøkkelord. Motstanderens forsvar virker også å slite med gjennombruddspasninger, både høye og de langs bakken.
Høiland vs. Ronaldo
Dine lagkompiser er heller ikke perfekte når du spiller alene. De makter ikke se hele bildet i en fotballkamp, i hvert fall ikke offensivt.
Ja, du har utstrakte muligheter til å styre hva den kunstige intelligensen foretar seg – men det holder ikke.
Det føles ikke naturlig, det blir stakkato og flyten makter aldri å bli helt god nok.
Videre virker «PES 2013» å være litt i overkant fokusert på fysiske nærkamper.
Selv når Cristiano Ronaldo må kjempe mot Jon Inge Høiland er de omtrent like raske i løpsduell. Du har kanskje det taktiske grepet med et velrettet «dash», men det holder ikke.
Forskjellen på ferdigheter burde vært enda mer synlige!
Jevnt ved pause
Selve fotballspillingen i «PES 2013» skiller seg altså fra erkerival «FIFA», men det er aldri slik at førstnevnte knuses ned i støvlene her. Når det gjelder rammene rundt er det imidlertid total klasseforskjell.
Her er «PES 2013» grått, trist og kjedelig, det må selv fansen innrømme.
Det grafiske er ikke helt der heller. Enkelte spillerlikheter er skummelt gode, andre helt håpløse. Dessuten er litt for mange animasjoner underveis i kamp keitete og unaturlige.
Feil spiller, i feil klubb
Det kan kanskje hende at rammene ikke spiller noe rolle for alle, men jeg liker i alle fall totalpakka. Mangelen på lisenser er evig kjepphest, og man leverer ikke i år heller.
Lagene er til alt overmål ikke oppdatert opp mot lukking av overgangsvinduet. Det betyr av mange spillere er i feil klubber.
Du kan imidlertid gjøre noe av jobben selv med redigeringsverktøyet, men det er langt i fra nok. Det største plusset akkurat her er at du kan mekke egne stadionanlegg – men det er begrenset hvor lenge det er interessant.
Jeg er ikke arkitekt, jeg er fotballfan!
Som fan blir jeg heller ikke veldig imponert over kommentatorene. John Champion og Jim Beglin fremstår i beste fall påklistret, der de lirer av seg selvfølgeligheter selv den ivrigste TV-lisensbetaler ville motsatt seg.
Prateduoen bidrar ikke til spillopplevelsen, de motarbeider den.
Tilbake til fremtiden
I sum tar «Pro Evolution Soccer 2013» et par steg tilbake i sin egen spillhistorikk, og tjener til en viss grad på det. Dybden i enkeltmannsprestasjoner er der fortsatt, og det er også mulig å bygge kombinasjoner frem mot mål du aldri trodd var mulig.
Det er avansert på sitt beste. Det er vanskelig. Samtidig er det begrenset.
Den kunstige intelligensen holder ikke mål når du spiller alene, og rammene rundt kampene er koksgrå. Dessuten får du servert andre moduser som er tilnærmet uforandret, både lokalt og over nett.
Da hjelper det ikke med fantastiske Cristiano Ronaldo på omslaget, med sin retusjerte Real Madrid-drakt (uten bettingreklame). Selv her taper portugiseren mot nemesis Lionel Messi, som fronter «FIFA 13».
«PES 13» faller bittelitt mellom to stoler, der det egentlig bare finnes én.
«FIFA» sitt forsprang har nå blitt så stort at konkurrenten må tenke enda mer alternativt for ikke å bli sett rart på.
Hvis ikke risikerer våre venner i Konami bare å bli stuet bort og glemt, og det er vi som fotballelskere rett og slett ikke tjent med!
«Pro Evolution Soccer 2013» er nå ute til PS3, Xbox 360, pc, 3DS, PS2, PSP og Wii.
