(PressFire.no): Todimensjonale, japanske skytespill med luftfartøy i hovedrollen, populært kalt «shmup» blant entusiastene (kort for shoot’em’up), er kanskje ikke favorittsjangeren blant dagens spillere.
Men disse har etter sin storhetstid på slutten av 80-tallet blitt noe av et kultprodukt i bransjen.
Til krampa tar deg
Der man har dem som er helt besatt av å score høye poengsummer og som investerer timer i mestringsprosjekter av denne sorten, har man også de som kan sette seg ned for en runde spilling og la det være med det.
«Sine Mora» er definitivt ikke spillet for sistnevnte. Som «shmup» på det reneste vil øyeblikkene av evig frustrasjon, utilstrekkelighetsfølelse og desperasjon stå på rekke og rad – kun overdøvet av antallet avfyrte skudd på skjermen i din retning.
I «Sine Mora» handler nemlig alt du gjør, i arkadespillenes ånd, om å overleve lengst mulig.
Forskjellige fartøy med ulike våpen strømmer på i uendelige mengder, størsteparten av dem med omfattende kuleregn å utmelde. Ved å bruke spaken til å holde seg i bevegelse, skal spilleren unngå å bli truffet av den stadige bølgen med ammunisjon, samtidig som man sikrer seg våpenoppgraderinger og helsepakker i form av lysende bobler underveis.
Nyvinning uten vinning
I et spill der hver skuddsalve har mer til felles med en nyttårsrakett, er det derfor merkelig at Grasshopper Interactive (folkene bak spill som «Killer7» og «No More Heroes») har prøvd å friske opp sjangeren med et handlingsforløp.
På samme måte som vi aldri har behøvd noen form for ytre motivasjon for å spille «Tetris», er det ikke til noe annet enn den enkle spillbarheten man hengir seg i «Sine Mora» - til sukkertøyet som ligger urørt på benken.
For en sjanger tilhørende arkadetidens støyende haller, bør det gjøres smarte nyvinninger i jakten på å fange mer enn det smaleste publikum - noe en tøysete, fiktiv krigssåpeopera i tekstformat knapt nok kan kalles.