Dette er fortsettelsen på historien til «White Knight Chronicles», som finner sted ett år etter at helten Leonard har klart å redde prinsessen Cisna fra den onde organisasjonen kjent som «Magi». Leonard og vennene hans blir nå sendt rundt i den samme verdenen fra det første spillet for å stoppe keiseren av riket Yshrenia fra å ødelegge den.
For dem som ikke er kjent med serien, er «White Knight Chronicles» et japansk rollespill som har et stort fokus på et turbasert-kampsystem hvor du kan velge å forvandle deg til en gigantisk ridder når du møter på større fiender.
Kampsystemet er ganske fleksibelt ved at du kan velge hva slags angrep du vil at figuren din skal bruke underveis, samt hva slags våpen du vil at helten skal være utstyrt med. Man er ikke lenger bundet til å kun slåss med sverd eller øks til tross for at det er signaturvåpenet til hovedpersonen, noe som er velkomment i et japansk rollespill.
En smak av «Dragon Quest IX»
Å kunne fritt velge hva slags utstyr og egenskaper medlemmene i reisefølget ditt skal prøve, minner veldig mye om friheten som man opplever i en annen Level-5 tittel - «Dragon Quest IX». Det er godt over 60 forskjellige egenskaper i hver våpengren som man kan tilegne seg underveis, noe som skaper stor variasjon i hvordan lagoppsettet ditt kan være.
Selve moroa i spillet er når man møter gigantiske monstere som krever litt mer taktikk enn de mindre fiendene. Du kan enten hakke løs på beina deres til du får muligheten til utføre et spesialangrep slik at de faller over eller så kan du forandre deg til den hvite ridderen. Når Leonard bruker denne egenskapen, forvandler han seg til en imponerende kjemperidder som kan nå slåss tå-til-tå med de aller største fiendene han møter på.
Dessverre har du bare en tilmålt mengde med tid som denne kjempen før du krymper ned igjen til en liten gutt. Det er når man ikke er en kjemperidder at kampene blir litt for monotone. Du vil møte på mange monstere og fiender underveis, men de fleste er ganske lette å beseire og selv med skreddersydde kombinasjonsangrep sitter man som oftest og trykker på x-knappen hele veien igjennom.
Ta med deg fortiden
Man reiser fra by til by ved å gå reise gjennom områder fylt med horder av monstre i forskjellige størrelser, men man kan velge selv om man vil angripe de eller ikke, med mindre monsteret er ute etter å ta deg. Det som er en stor forskjell fra mange andre spill i samme sjanger, er at det er en sømløs overgang mellom utforskning og slåsskampene. Men selv om du kan bevege figurene rundt fritt uavhengig av hva du gjør, er alle angrepene turbaserte som vises på skjermen i form av en sirkel som fyller seg opp før hvert angrep.
Spillet gir deg også muligheten til å spille det første spillet som følger med, som kommer med det oppgraderte kampsystemet ifra oppfølgeren. Dette er veldig bra for de som ikke kjenner til historien siden mye av forhistorien i det første spillet ikke blir forklart når du starter opp «White Knight Chronicles II».
Førstespillet oppdatert
Hvis du har allerede fullført det første «White Knight Chronicles», er det mulig å kunne overføre lagringsfilen din rett over til oppfølgeren og fortsette spillet derfra. Hvis du velger å hoppe over det første spillet, starter du spillet fra nivå 35 og utstyrt med generelle våpen. Hvis du ikke har en lagringsfil fra før av, anbefales det at du spiller gjennom det første spillet allikevel, siden det er oppdatert med det nye kampsystemet - nå er det ikke stor forskjell på titlene til tross for at det er to år imellom dem. På en måte får du mye mer innhold for pengene med mindre du har spilt det første spillet tidligere.
«White Knight Chronicles 2» føles mer som en tilleggspakke grunnet måten historien presenteres på ved at du hives rett inn i fortsettelsen uten forklaring og hvordan områder fra det første området blir resirkulert siden man reiser gjennom de samme områdene i oppfølgeren. Spillet når ikke helt opp til skuldrene til andre spill som «Tales of Vesperia» eller «Final Fantasy XIII» når det kommer til spillbarhet, men «White Knight Chronicles 2» klarer å bemerke seg på grunn av det ekstra innholdet.
Utviklerne skryter også av en online-modus hvor du kan ta med din egen avatar som du skaper i spillet og takle hundrevis av ærender og side-oppdrag sammen med fem andre venner i stil med MMORPG-spill.
Men siden dette krever at du har et pass som blir tildelt gjennom PSN-butikken, har det ikke vært mulig å teste dette siden den fortsatt er nede. Det du får igjen da er et veldig lineært japansk rollespill som er visuelt pent, men som dessverre blir litt for monotont for denne anmelderens smak.
