(PressFire.no): «Hvorfor lager ikke flere «Zelda»-kloner» har vi i redaksjonen spurt flere ganger.
Spillbransjen er intravenøst foret på drypp med Nintendo-inspirasjon– inkludert fra «The Legend of Zelda», men det er ikke før relativt nylig at det har dukket opp et par virkelige «kloner».
Det ser også ut til å ha gitt gjenklang i gangene hos Ubisoft når de begynte å utvikle spillet som på E3 i fjor ble annonsert «Gods and Monsters».
Den gangen kunne de fleste se inspirasjonskilden og vi vinklet selv annonseringen på nettopp «The Legend of Zelda: Breath of the Wild».
Lite visste vi om hvor mye det skulle hente fra det som allerede har blitt en moderne klassiker.
Nytt navn og tydeligere visjon
Nå annonseres spillet på ny - med ny tittel og ifølge utviklerne selv – «tydeligere visjon».
Spillet er nå døpt «Immortals Fenyx Rising» etterhovedrollen og vi har fått prøve spillet i noen timer – og for en hyggelig overraskelse det ble.
Og la oss bare få det utav veien – dette er nok så nære «The Legend of Zelda: Breath of the Wild» det er mulig å lage et spill uten at man må ha møte med advokatene til Nintendo.
Det er nesten kleint, men oppleves heldigvis mer som en feiring av det Nintendo gjorde riktig enn latskap.
Fargene og den tegneserieaktige tilnærming er åpenbar, men også mange av systemene er tungt inspirert av «Zelda»-spillet.
Der Link bruker fallskjerm aktivt i spillet bruker Fenix vingene til å glide i lufta og klatringen med basis i stamina er nesten identisk. Det samme er tilnærmingen til visse krefter Fenix har.
Du kan til og med temme din egen hest.
Selv den åpne verden med små innganger til små gåtebaserte «huler» er tilstede – som typisk er designet for å løses med de spesielle kreftene dine.
Spillet har også en trygg fot i rollespillene hvor det er fokus på oppgraderinger og nytt utstyr – faktisk er det lagt opp til at du skal brygge egne trylledrikker og smi egne våpen. Det var imidlertid ikke tid til å teste noen av dem i løpet av vår lille besøk.
Ingen gresk tragedie
Men tross de åpenbare likhetene føles det heldigvis også som noe eget. Universet er tungt inspirert av gresk mytologi, men mer Disneys «Hercules» enn for eksempel «God of War».
Den humoristiske tonen tok undertegnede på senga og er ikke bare svært kledelig, men også ytterst velkomment i en verden full avalvorstyngede selvhøytidelige spill.
Fortellerstemmene til Zeus og Prometheus følger deg på reisen og bringer egne lukt og farge og de gjør til og med små pek til Ubisoft. Det kommer også noen uhøytidelige små knekk i den fjerde veggen.
I løpet av våre timer i spillet fikk vi se store deler av den halvåpne øya og det bugner over av vesener, fiender og områder som inviterer til utforskning.
En liten bekymringmelding
Det er også en av bekymringene, for hele spillet virker å være pakket på relativt lite område – ikke at det er lite av det, men fiendegrupper og attraksjoner er ekstremt konsentrert.
Dermed uteblir også de store områdene og mellometappene fra mange andre åpne spill.
Utviklerne har åpenbart tenkt at det skal være kortere mellom alt som er gøy, men kan ha gjort seg en bjørnetjeneste i å ikke la det værepusterom mellom slagene.
En bieffekt er også at omgivelsene ligner mer på en enorm fornøyelsespark enn overbevisende landskap.
I vår korte test virket hesteryggen nærmest helt overflødig med tanke på at det meste virker en liten spasertur unna – med forbehold om at vi verken har prøvd hele spillet eller at det egentlig er ferdig.
Sånt sett gir det mer en følelse av å være et actionrollespill med mer fokus på action-delen enn Nintendo-spillet, som i større grad vektlegger eventyrdelen. Det gir det nok en litt egenart som skiller det fra andre spill.
Men mest av alt – spillet føles ikke som nok et åpenverden-spill fra Ubisoft – noe det for alvor begynner å gå inflasjon i.
«Immortals Fenyx Rising» seiler plutselig opp som et av de spillene vi nå ser mest fram til før vi tar juleferie når det slippes 3. desember.