«Create» kan virke som et veldig halvhjertet forsøk på å utnytte den kreative bølgen som har skylt i land den siste tiden.
«LittleBigPlanet» markerte kanskje starten på denne trenden med slagordet sitt «play, create, share», som handlet om å dele kreative impulser og spillopplevelser med andre.
Tittelen «Create» oser kanskje ikke av tilsvarende kreativitet, men viser at Electronic Arts i det minste har skjønt meningen med tilgjengelighet og enkelthet i spill, samtidig som det skal appellere til kreative spirer.
Som brikker i et puslespill
Problemet mitt med «LittleBigPlanet» er faktisk åpenheten. Ser vi bort i fra selve plattformdelen av spillet, er alternativet et blankt ark med en hel verden av muligheter, noe som har en lei tendens til å overvelde meg når jeg skal starte på et prosjekt.
Hvor starter jeg? Hva skal jeg lage? Hvordan går jeg fram?
Jeg arbeider faktisk mye bedre med restriksjoner og regler, noe som egentlig ikke er så paradoksalt som man først skulle tro. «Create» inspirerer fordi det er adskillig mye mer tilbaketrukket og fokusert.
I «Create» er inspirasjon og kreativitet de viktigste egenskapene du kan stille med. For det er ikke veldig mye her som skriker neste generasjons teknologi, og ved første øyekast inneholder ikke spillet fryktelig mye spennende, med unntak av den iherdige fysikkmotoren spillet er bygget rundt.
Til og med oppgavene dine er av den platte, uinspirerte sorten: Trill sykkelen over målstreken. Rull kampesteinen opp bakken. Sprekk ballongene.
Sånn sett ligner «Create» mer på «Scribblenauts», ved at du alltid har konkrete oppgaver å forholde deg til.
Oppgavene baserer seg ofte på at du skal flytte et objekt, som en ball eller et motorisert kjøretøy, fra den ene enden av nivået til den andre. Og belønningen blir større jo mer intrikat og omfattende løsningen din er.
Størrelsen på nivået kan allikevel gjøre det vanskelig å ha parallelle tråder kjørende. Vanligvis koker kreasjonen din ned til ren domino, hvor hvert enkelt objekt du plasserer ut kun spiller en liten rolle i en større sammenheng.
Rube Goldberg-tilnærmelsen
«Create» har fortsatt en fantastisk evne til å lokke deg gjennom de mangfoldige nivåene. Synes du ikke den kreative prosessen er belønning nok i seg selv, motiverer spillet deg konstant med goder og nye leketøy.
Siden du står fritt til å bruke alle disse om hverandre, finner du ofte insentiver til å gå tilbake og fullføre tidligere utfordringer på alternative måter. Scenene du setter sammen blir herlig absurde etter hvert, og det er denne miksen av temaer og elementer som gir spillet litt særpreg og humor.
Spillet blir allikevel holdt litt tilbake av de tekniske begrensingen. Du er blant annet veldig begrenset hvis du ønsker å koble sammen mekanismer og lage alternative løsninger. Vil du få fart på en gammel trekjerre ved å spleise den med en rakettmotor, er den beste løsningen å plassere en faktisk rakett bak kjerra - og håpe på at den vil holde stø kurs.
«LittleBigPlanet» endte etter hvert opp som en fantastisk lekeplass for hobbyingeniører, der du kunne lage alt fra klistremerker til logiske kretser og avanserte systemer. Electronic Arts har ikke på langt nær siktet på samme nivå av kompleksitet, men gjør samtidig et poeng ut av det.
Forskjellen er at «Create» utfordrer deg til å improvisere i enda større grad. En brødrister blir for eksempel en ypperlig utløser. En løpsk vaskemaskin funker som en forsinket bryter og telefoner kan ringe samtlige andre telefoner på nivået for en synkronisert effekt.
Teknisk mangelvare
Dessverre er det også i de større utfordringene at spillets største svakheter kommer frem – kanskje mest de tekniske aspektene rettet mot brukeropplevelsen.
Mulighetene dine til å filtrere og kategorisere verktøy og hjelpemidler er blant annet like begrensede som de er upraktiske. Du kommer garantert til å lete deg blind etter hvert som listen med objekter vokser, noe som er helt baklengs i forhold til hvordan det burde funke.
Hvis «Create» skal være spillerens utløp for kreativ utfoldelse, bør utviklerne forsikre seg om at verken kontroller eller grensesnitt står i veien. Dette bør være et absolutt minstekrav.
Fysikkmotoren er en viktig faktor rent kreativt sett, fordi den skaper en del kaos og spontanitet. Utfall ender slettes ikke alltid opp slik du hadde forutsett, og på denne måten får du hele tiden nye idéer til hvordan en oppgave kan løses.
Dessuten er det alltid like morsomt å se hvordan hele kjeden din av bevegelige elementer påvirkes av selv de minste endringene.
Siden alt som skjer i spillet når du trykker start er drevet av simulert fysikk, innebærer store deler av prosessen å nå målet ditt ved å finjustere objekter og kalkulere baner, men også å passe nøye på at alt er plassert riktig.
Mangelen på et godt spolesystem gjør denne jobben unødvendig vrien, da du faktisk må sitte gjennom hele animasjonen din flere ganger på rad, hvis du ønsker å pusse på de siste leddene. Det er ikke et problem i de mindre og enklere nivåene, men så fort du begynner å utvide konseptene dine vil du merke mangelen veldig godt.
«Create» er et godt eksempel på hvor lite som faktisk skal til og hvor mye ansvar som ligger på spilleren for at slike konsepter skal fenge. Spillet har en del spennende oppgaver som må løses, men det er i hovedsak nye leketøy som fungerer som motivator.
Når alt kommer til alt tror jeg at jeg gir utviklerne mer ros og skryt enn de egentlig fortjener. Det er ikke tvil om at «Create» berører en barnslig og leken nerve i meg som så mange av disse spillene gjør, men jeg klarer ikke helt å riste av meg følelsen at det egentlig ikke ligger så mye baktanke i produktet.
Tolk det som du vil. «Create» er en morsom kuriositet å pusle med for dem som verdsetter gåteløsning med frie tøyler – og ikke minst for de som skjønner at gleden du får ut av spillet har en direkte kobling mot arbeidet du selv investerer.
PS! Spillet er lansert til PC, Wii, PS3, og Xbox 360. «Create» har støtte for Kinect, men denne delen er ikke testet.
