Actionrollespill er en sjanger hvor utviklere lenge har sminka spillmekanisk grums ved å inkludere samarbeidsmodus for to eller flere spillere. Og er det underholdende, kan det fungere fint.
Noen grunnleggende elementer må imidlertid være på plass for at det skal være verdt tiden.
Kampsystemet må føles både rettferdig og responsivt. Det bør også ha et element av strategi. I tillegg kan man gjerne belønnes for all slåssingen, og føle en form for progresjon for rollefiguren.
Hvorfor kjøpe utstyr du ikke har bruk for?
Allerede her snubler utviklerne av «Crimson Alliance». For de har prøvd seg på en variant hvor du faktisk ikke får erfaringspoeng, men der det er nytt utstyr som står for progresjonen. Det høres kanskje ut som en grei erstatning, men i praksis får det all slåssingen mot hundrevis av fiender til å føles litt meningløs.
Selve utstyret finner du nemlig i strategisk plasserte kister.
Fordelen med dette er at du gidder å utforske for å finne hemmelige rom med snacks, men å utelukkende ha figurprogresjon basert på utstyr går på bekostning av andre motivasjoner.
Du kan også kjøpe nytt utstyr hos forhandlere, men når du kommer til et visst punkt trenger du egentlig ikke bedre utstyr – spillet er nemlig så lett at det rett og slett ikke er nødvendig. Vi sklei gjennom spillet som to stykker loff gjennom et fordøyelsessystem - uten å støte på noen som helst utfordringer.
Noe som også gjør deler av spillets kontroversielle forretningsmodell helt ubrukelig. Du kan dra kredittkortet for å få 40 000 gullpenger i spillet, noe som gir deg råd til utstyr du aldri egentlig kommer til å få bruk for.
«Tullegratis»
Og mens vi er innom forretningsmodellen – selve spillet er faktisk «gratis», men hvor du må betale for rollefiguren du vil spille. Det finnes tre alternativer som koster 800 Microsoft-poeng per figur, eller – hold deg fast – betale 1200 poeng for alle tre. Forstå det den som kan.
Du må derfor være helt sikker på at du vil spille det helt alene, om du bare vil betale 800 poeng.
Du vil heller aldri få nye ferdigheter til spilleren din, og må derfor nærmest bruke samme arbeidsmetode gjennom hele spillet. Det sagt er det lite galt med selve kampmekanikken – den utvikler seg bare aldri.
Rammen rundt spillet gir også en følelse av tilbudsvare. «Filmsekvensene» består av konseptkunst med et slags hørespill på toppen. Og verken dialog eller stemmeskuespillere er av prisvinnende kaliber, heller. Men så er ikke historien akkurat noen vinner – en tøsete frøken har blitt obsternasig og har plutselig latt stormannsgalskapen ta overhånd. Og hun er ikke av den hyggelige diktatorsorten heller.
Selve universet bærer ikke preg av å være overarbeidet, faktisk er det lite man egentlig får vite om universet.
Det påvirker selvfølgelig også typer fiender man støter på. Variasjonen er liten og utfordringene likeså. Omgivelsene bærer preg av samme problem, selv om de ser relativt bra ut.
«Crimson Alliance» er ikke en direkte dårlig opplevelse, men det føles bare helt meningsløst i en verden som har bedre alternativer i samme sjanger. Skal du spille alene ville jeg heller punget ut for glimrende «Bastion» eller «Torchlight», og har du lyst til å spille sammen med noen er både «Lara Croft and the The Guardian of Light» og «Deathspank» langt bedre alternativer.
Det er liten tvil om at utvikleren ikke er spesielt kompetent til å skru sammen actionrollespill, hvor progresjon, belønning og motivasjon er nøkkelen til at man skal gidde å pløye gjennom tusenvis med fiender.
«Crimson Alliance» finnes til Xbox 360 og koster 800 Microsoft-poeng for én rollefigur eller 1200 Microsoft-poeng for alle tre.
