Hadde du spurt meg for ti år siden, ville jeg konkludert at «From Dust» er et av de mest imponerende spillene på lenge. Her har Ubisoft fremstilt en rekke levende miljøer og gitt deg rollen som gud, med evnen til å forme naturen rundt deg.
En real grobunn for spennende spillopplevelser, med andre ord.
Problemet med «From Dust» er at det aldri gir deg nok betydningsfulle verktøy å leke med, samtidig som det er blottet for de kreative sandkasseelementene som har gjort disse spillene så attraktive før. I stedet får du en variant som minner mer om et puzzlespill, der teknologien alt for ofte jobber mot deg fremfor med deg.
Mer jobb enn moro å leke gud
Med det sagt, er dette et spill som ser helt fantastisk ut – fra skildringen av stammesamfunnet du skal lede til «opplysningens land», til omgivelsene og måten spillet simulerer væskebevegelse. En av de store gledene i spillet er å se hvordan vann, lava og jord påvirker hverandre og se utfallet av imponerende naturkatastrofer på spillebrettet.
Det overordnede målet ditt er å lede en stamme med innfødte gjennom en rekke miljøer påvirket av Moder Jords verste sider. Forholdet ditt til stammen er løst på samme vis som i «Majesty 2», der du aldri har direkte kontroll over enhetene dine – men i stedet dytter dem i riktig retning og lar dem finne veien selv. Som regel er det her snakk om å sende dem avgårde for å etablere nye landsbyer, slik at du kan sikre deg flere guddommelige krefter.
Dette er selvsagt til stor frustrasjon i seg selv, da du aldri kan forutsi hva de synes er den mest effektive ruten til mål. Ofte kan du finne på å løpe over en gloheit vulkan i stedet for rundt den – selv få sekunder før den eksploderer. Dette er egentlig aldri et stort problem, men et lite eksempel på et av områdene hvor du kan ende opp med å streve litt for å få spillet til å være med på leken.
Som i sneglefart
Et langt større problem er hvordan du hele tiden tvinges til å flytte digre vann- og landmasser rundt på kartet; enten for å demme opp en strøm av lava eller vann, eller for å jevne ut jorda så de innfødte enklere kan traversere landskapet. Ikke bare er oppgaven knotete og upresis, men vann og lava er ofte såpass godt simulert at det å prøve å temme disse kreftene ofte kan være frusterende vanskelig med de små mengdene du kan bære rundt på.
Repetisjon er stikkordet her. I retrospekt føles det ut som jeg brukte mer tid på å fly frem og tilbake for å finjustere landmasser, enn jeg brukte på å komme med betydningsfulle bidrag til problemene jeg stod ovenfor.
Når du først får tak i spesielle evner du kan leke med, forbeholdes disse som oftest effekter som simplifiserer eller effektiviserer verktøyene du allerede sitter på. Flere av disse kreftene lar deg for eksempel suge til deg mer landmasse enn vanlig, eller stoppe skogbranner og store bølger automatisk.
En av tingene som irriterer meg, er at du alltid må tilbringe betydelig tid på å opparbeide deg evner som eneste funksjon er å utrydde et aktuelt element i miljøet. Du får aldri sjansen til å eksperimentere med nye strategier; kun lov til å arbeide deg mot nullpunktet. Denne stillestående konflikten utvikler seg aldri videre, og sikrer i stedet at du må bruke all tiden din på knot og kjedelig presisjonsarbeid.
De sporadiske og ofte tilfeldige naturkatastrofene gjør en fantastisk jobb med å sette deg flere hakk tilbake, i motsetning til å tilby interessante situasjoner du må løse. Flom og skogbrann er for eksempel konstante hindringer, selv om det å slukke dem aldri er snakk om noe annet enn smertefull flisespikkeri som drar ut spilletiden.
Tro det eller ei, men en av de alternative oppgavene du kan prøve deg på er å få vegetasjonen til å spre seg gjennom omgivelsene. Det stemmer – i «From Dust» får du ekstrapoeng for å se gresset gro.
Når jeg ser tilbake på karrieren min i «From Dust», minnes jeg evige og utakknemlige mengder med land- og vannmasser som jeg ble tvunget til å flytte rundt. Samtidig er det irriterende å tenke på hvordan spillet aldri åpner seg for et mer betydningsfult utløp av dine mer kreative impulser, når teknologien virker såpass skreddersydd til dette.
«From Dust» er et enkelt spill å elske ut i fra PR-materialet alene, men så fort du sitter der med kontrollen i henda føles oppgavene mer ut som arbeid enn moro. Problemet er likevel ikke knyttet til markedsføringen, men det at «From Dust» føles svært lite belønnende å spille.
Kanskje på tide å børste støv av «Populous: The Beginning» og se om det har tålt tidens tann?
NB! «From Dust» lanseres til Xbox 360 først, via LIVE Marketplace, som del av Summer of Arcade-kampanjen. PC-utgaven er utsatt til 17. august, mens datoen for PlayStation 3-lanseringen foreløpig ikke er annonsert. Spillet koster 1200 Microsoft-poeng, som tilsvarer 98 kroner.
