«Frozen Synapse» krever litt forklaring - i utgangspunktet er det et turbasertkonkurransespill mellom to spillere, hvor hver deltager tar sin tur i hemmelighet. Når begge spillerne har fullført trekkene sine kalkuleres runden sentralt og spilles av som en animert filmsekvens på noen sekunder. Når animasjonen er over starter en ny runde og prosessen gjentas.
Det høres kanskje greit nok ut, men konseptet er ganske vanskelig å få tak på i praksis. Har du spilt «Flotilla» eller kultklassikeren «Laser Squad Nemesis», vil du føle deg hjemme med en gang. For alle andre kan det bli en heftig tilvenning. Spillet krever at du tenker i parallelle tråder, spiller proaktivt og samtidig helgarderer deg mot alle hypotetiske situasjoner.
«Pappa, jeg er ferdig – kom og tørk!»
Soldatene dine (det vil si brikkene du flytter rundt på) trenger hjelp. De har nok innsikt til å skyte på fiendtlige soldater innen rekkevidde, men ikke nok til å navigere seg rundt på nivået. De vil heller ikke snu seg og skyte hvis det skulle komme noen bak dem. Du må dermed lære dem hvor de skal gå, når de skal stå stille, når de skal dukke og når de eventuelt skal ignorere fienden helt.
Hva slags brikker du spiller med og hvordan nivået er bygget varierer. Det gjelder å være beredt for alt, og det er viktig å kunne tilpasse seg forskjellige situasjoner. Vekten har en stygg tendens til å tippe i favør for den som tenker utenom boksen og utnytter hvert eneste hjelpemiddel.
Mode 7 Games jobber iherdig med å dra deg ut av komfortsonen din. Soldatene du får og nivået de befinner seg i generes tilfeldig – gjerne på tvers av begge spillerne. De går ikke inn for å skape et skille eller gi noen en overhånd, men filosofien deres har likevel gitt siste ordet til tilfeldighetene. Sånn sett tror jeg de har sett verdien i kaoset som oppstår i slike konfrontasjoner.
Ikke bli overrasket om du må jobbe litt i motvind – det betyr bare at du hele tiden blir tvunget til å bruke hodet og tilpasse deg situasjonene. Dette er et av de viktigste momentene du burde lære deg å elske i selve designet, siden det også bryter ned noe av barrieren mellom en erfaren spiller og en nybegynner.
Dessuten er mestringsfølelsen etter å ha rundlurt en motspiller helt fantastisk, særlig hvis hun eller han også hadde et overtak når spillet startet.
Abstrakte grensesnitt og smarte motstandere
Psykologien i spillet fortjener med andre ord en levende, tenkende motspiller. Det har imidlertid ikke hindret Mode 7 Games fra å inkludere en dedikert enspillerdel for einstøingene blant oss.
Enspillerkonseptet er egentlig nøyaktig det samme som i resten av spillet: Du får noen enkle oppdrag - et sett med soldater og et nivå du må jobbe deg gjennom. Forskjellen her er at de krydres med korte dialoger fra diverse rollefigurer. For et spill som handler såpass mye om rendyrket spillmekanikk, ligger det overraskende mye arbeid bak denne delen.
Historien de surrer rundt går hånd i hånd med resten av det visuelledesignet deres. De bruker også anledningen til å sprute inn litt historiefortelling ladet med politisk svada – som om spillet ikke minnet deg nok om «Rainbow Six»-spillene allerede.
En annen ting som peker seg ut er maskinintelligensen som styrer motspilleren din. Jeg skulle likt å skjelle den ut for inkompetanse, men det betyr også at jeg ikke hele tiden lar meg rundjule av den. Faktisk er det en av de sterkere og mest motstandsdyktige motspillerne jeg har vært borti siden «A.I.War:Fleet Command» - et spill som helt og holdent handler om den forutsigbare, stive naturen til en maskinell motstander.
I «Frozen Synapse» er motstanderen forutsigbar bare på måten den utnytter soldatene sine. Den vil selvsagt aldri bli like flink til å tenke fremover i tid og planlegge som en levende, oppegående person – men når det kommer til forståelse for verktøy og spillerom er den rett og slett brutalt vanskelig å spille mot.
Denne selvsikkerheten jobber du også opp etter hvert som rundene passerer. Det gjelder bare å lære seg de universelle sannhetene i spillet først – som at en soldat med hagle enkelt vil knuse hvem som helst på nært hold, eller hvordan den samme soldaten også vil slite mot en snikskytter eller soldat med maskingevær hvis han befinner seg midt ute i et åpent landskap.
Det er flere faktorer som spiller inn også - kommer du bak noen vil du naturligvis trekke av først, ofte før motparten i det hele tatt får svart med sin egen salve. Dette gjør det ytterst viktig å skjønne hvordan du justere synsvinklene til soldatene dine i planleggingsfasen, da de aldri vil snu seg med mindre du ber om det.
Det enkleste er ofte det beste
Designet har et par blemmer. For det første er fordelen av å sitte stille i vent på motstanderen den største grunnen til at mange ikke rikker på seg når de først finner en god posisjon. Dette er vanligvis ikke et problem, annet enn når det er bare er et par soldater av samme type igjen på kartet. Se for deg et parti med sjakk der begge spillerne kun sitter igjen med hver sin konge.
Det er et par måter å jobbe rundt problemet på - for det første kan du holde deg til de mørke variantene av modusene, hvor du som spiller aldri vil se noe annet enn det soldatene dine avslører i sitt eget synsfelt. Du kan også spille en av de oppdragsbaserte modusene, hvor én av spillerne har et større insentiv til å bevege på seg; enten for å plukke med seg pakker, redde gisler eller nå spesifikke soner.
Selve teknologien bak spillet har en rekke unike fordeler ved seg. Programmet holder for eksempel automatisk styr på rundene dine, noe som betyr at du fint kan hoppe mellom forskjellige spill på en gang. Poenget er faktisk å kunne ha flere sesjoner oppe, og la spillet si ifra til deg hver gang en motspiller har klargjort runden sin og venter på svar.
Du trenger ikke å følge opp spillene før det selv passer deg. Og siden alle andre også kjører flere sesjoner, er det aldri et problem å la enkelte spill gå over flere dager. Det høres kanskje litt upersonlig og kaldt ut, men det funker utrolig bra. Litt som å spille et parti med sjakk over e-post.
En annen fordel er at det er enkelt å få spill inn i sirkulasjon, selv om antallet med spillere på serveren er lavt. Du trenger med andre ord ikke sitte og vente på velvillige spillere - de dukker for det meste opp av seg selv.
«Frozen Synapse» er litt knotete og sært hvis du ikke er hundre prosent klar over hva du begir deg ut på. Har du imidlertid en forkjærlighet for spill som belønner den tenkende mann og som ikke tyr til overdådig grafikk, skyhøyt budsjett eller en PR-avdeling fra helvete, er det innlysende at Mode 7 Games kan by på flotte saker.
Nisjefokusert, kompromissløst og smart – om ikke annet er det et eksempel på spill vi trenger flere av på markedet. Det vil sannsynligvis aldri oppleve like stor suksess som de store gutta, men med et såpass godt og gjennomtenkt design hvor det er lagt ned såpass mye arbeid, er det vanskelig ikke å kalle det et av de beste taktiske strategispillene som er sluppet på svært mange år.
«Frozen Synapse» finnes til PC og Mac og kan kjøpes på Steam eller rett fra utvikleren her.
