Fra den klassiske kjenningsmelodien lyder til det siste spøkelset hales ned i en felle, levnes det ingen tvil: Dette er the real thing.
De originale skuespillerne gjør stemmene. De digitale versjonene av skuespillerne er spot on. Musikken, lydeffektene og gadgetene er som løftet rett ut av filmene.
Jeg mottar protonpakken og etter en rask innføring i hvordan spøkelser fanges, er guttedrømmen endelig realitet. Jeg er en Ghostbuster!
I stedet for å gi spilleren kontroll over en av de fire originale ghostbusterne, får man rollen som nyansatt grønnskolling.
Dette legitimerer spillets tutorialer og gir din karakter god grunn til å tie stille – og la de ekte gutta holde samtalene i gang.
For her er det mye dialog, og den er i spillsammenheng usedvanlig godt levert.
Litt synd er det derfor at denne kjemien på ingen måte følges opp i spillfigurenes ”skuespill”.
De er som sagt flotte av utseende, men animasjonene og oppførselen deres er av klassisk ”død torsk fortolker Shakespeare”-kaliber.
Dette forhindrer likevel ikke at dialogene og samspillet i aller høyeste grad oppleves som genuint Ghostbuster’sk.
Manus er skrevet av Dan Aykroyd og Harold Ramis. De har som kjent skrevet begge filmene, så vel som funnet opp hele Ghostbusterskonseptet.
Selv om det etter litt research faktisk viser seg at utviklerteamet står for store deler av manuset – men herrene Aykroyd og Ramis har i hvert fall klart og tydelig stemplet arbeidet som godkjent.
«Ghostbusters: The Video Game» er et actionspill. I det store og hele er det snakk om å følge den lineære historien fra område til område og rydde spøkelser av veien.
Rent spillmekanisk er det lite som skiller dette fra andre tredjepersonsskytespill.
Med et stort og herlig unntak: Spøkelsesfanging.
Å fange spøkelser er en frenetisk affære. På alle vis like kaotisk som det virker i filmene, men heldigvis langt i fra ukontrollerbart. Sammenlignet med andre spill er det nærmeste man kommer fiskespill.
Flyr spøkelset en vei, må du trekke det med strålen den andre veien. Slite det ut, og til slutt presse det ned i en åpen ventende Ghostbusterfelle.
Når så spøkelset omsider er tauet inn, røyken sakte stiger opp av fellen, og du innser omfanget av ødeleggelsene du har påført omgivelsene, skal det vanskelig gjøres ikke å smile.
Ellers er det hele nokså generisk. Utover i spillet tjenes det penger som kan brukes til å oppgradere protonpakken. Dette låser opp forskjellige typer våpen, og du får Ghostbusters varianter av hagle, SMG og så videre. Alle med sine egne pseudovitenskapelige morronavn.
I tillegg til standardarsenalet, får du etter hvert en gimmickgønner som lar deg leke med den nokså robuste fysikkmotoren i spillet. Helt greit, om ikke revolusjonerende.
Resten av spøkelsesfangergjengen er i høyeste grad med i kampene, men i Ghostbusterverdenen er det tydeligvis ingen direkte link mellom akademisk utdannelse og kunstig intelligens.
Som alle vet har tre av Ghostbusterne doktorgrad, noe som på ingen måte hindrer de i å oppføre seg som hodeløse høner.
”En boss som skyter samme sted gang på gang”, sier du? ”Tror jaggu jeg stiller meg der.” Da er det opp til deg å løpe bort og gi de et «Gears of War»-inspirert klapp på skulderen for å vekke de til live igjen.
Heldigvis prioriterer hønsehjernene å gjøre det samme for deg de gangene du er uheldig og kommer ut for en negativtladet ectoplasmisk stråle. Til tider blir det dessverre litt for mye frem og tilbake mellom idiotene for å vekke dem opp, og litt lite Ghostbustin’.
Med så inkompetente medhjelpere, er det synd spillet mangler offline co-op. For å spille med flere må du ut på nett. Her er det seks forskjellige moduser, alle med en Ghostbusteraktig spin på mer konvensjonelle flerspillermoduser.
Artig nok, men i konkurranse med spill som er mer onlinefokusert, vil sannsynligvis ikke «Ghostbusters: The Video Game» vinne kampen om din tid.
Denne anmeldelsen er basert på en gjennomspilling av PS3-versjonen. Vil du leke Ghostbusters nå, så blir det på PS3. Sony har nemlig skaffet seg eksklusive rettigheter i Europa frem til 30. oktober.
Irriterende når flere og flere rapporter hevder at PS3-utgivelsen er av langt dårligere teknisk og grafisk kvalitet enn 360-versjonen.
«Ghostbusters: The Video Game» er absolutt et godt kjøp. Det er en helt habil actionshooter. Liker du denne sjangeren og i tillegg har så mye som et ørlite kjærlighetsforhold til filmene, tør jeg nesten garantere at du vil bli fornøyd.
Du får gjensyn med Stay Puft, Bibliotekdama og sjansen til å fange Slimer. Spillet er på mange måter en kavalkade av filmreferanser til ære for fansen, og best av alt, du står selv midt i kaoset med en lettere ustabil atomakselerator på ryggen.
Kort sagt alle gutter (og en god del jenter) over 25 + sin hemmelige barndomsdrøm.
Er du i besittelse av både 360 og PS3 kan det likevel være hensiktsmessig å smøre seg med tålmodighet til 30. oktober, eventuelt finne en importvennlig nettside eller forhandler.
