Det var med en viss forundring og skepsis verden mottok nyheten om at «Grand Theft Auto» skulle ta turen over på Nintendos lille håndholdte konsoll.
Selvfølgelig kan alle bare slappe helt av. Rockstar står ved roret, og resultatet ER «Grand Theft Auto». Ingen lightversjon på noen annen måte enn at den kan tas med og nytes over alt.
«Chinatown Wars» fikk meg til å fyre opp «GTA IV» igjen for å sjekke, og joa, det er Liberty City. Akkurat som vi kjenner byen fra det siste besøket, om enn fra et litt annet perspektiv. Riktignok mangler en av øyene, men det er fortsatt mer enn nok plass til å boltre seg.
VELKOMMEN TILBAKE
Spilleren hopper denne gangen i triadegangster Huangs sko, og geleider han i berserkergang gjennom Liberty Citys gater. I kjent stil inkluderer hans hobbyer biltyveri, villmannkjøring, skyting, eksplosjoner, huskjøp, og rikelige mengder blod og gørr.
For å holde styr på alle disse interessene har Huang valgt å investere i en PDA.
Denne PDA-en inkluderer GPS, e-post, liste over kontakter med mer, og gir deg full kontroll over alt du foretar deg. På den kan du hele tiden se kart over omgivelsene, og blant annet sette opp kjøreruter, sjekke oppdrag, bestille våpen (som nå leveres rett til ditt nærmeste hus), sjekke grafer over egen økonomi og få en oversikt over gjengterritorier.
Det hele styres med touchfunksjonaliteten. Nesten som å trykke på en ekte PDA.
Mange DS-utviklere kan beskyldes for å inkludere touchminispill som en ettertanke, ofte med et nokså trist resultat. Rockstar har på sin side bestemt seg for å utnytte touchskjermen som en direkte link mellom spilleren og Huangs hender. Med et til tider genialt resultat.
Et eksempel inntreffer når motoren i båten tar kvelden, halvveis inn i et heroinsmuglingsoppdrag. For å få i gang motoren igjen må du frem med DS-pennen. Hele tiden mens kystvakten gjør sitt ypperste for å gi deg en uønsket svømmetur.
Når båten styres med en hånd, og den andre febrilsk roter rundt på touchskjermen, er det ikke nok hender igjen til å avfyre AG’en, og stressnivået stiger betydelig. «Rockstar» kobler spilleren direkte inn på Huangs frustrasjon, sinne og stress.
Minispillene som dukker opp når en forsøker å stjele parkerte biler har samme effekt. Jo mer fancy bil, jo vanskeligere er de å tjuvkoble, og jo mer stresset blir en.
Ellers må du gjennom touchskjermen gjøre alt fra å rote i søpla til å utføre hjertemassasje og innvie nye gjengmedlemmer ved å tatovere de.
PUSHERMAN
Selv alle disse geniale touchminispillene kan ikke overskygge den største nyheten «Chinatown Wars» tilfører serien. En nyhet som meget mulig vil skape en ny runde «GTA»-mediespetakkel: doplanging.
Utvalget består av seks velkjente narkotiske stoffer. Prisene fluktuerer over tid, og fra selger til selger. Her er det potensielt raske penger å tjene, eller begredelige tap å spise.
Det er engasjerende av den enkle grunn at det er risikofylt å investere penger i store mengder narkotika.
Politiet i Liberty City er ikke glad i dop, og tar de deg, beslaglegger de varene. Får du omsatt, blir det store penger.
Så engasjerende blir det til tider at jeg mer enn én gang, på gebrokken engelsk, har skreket «Say hello to my little friend», når snuten har stukket nesa si i kolaopplegget mitt.
«Chinatown Wars» lar deg også med den største selvfølgelighet plystre inn i mikrofonen for å haie inn taxier. Både det, og høylytte filmsitater gjør seg dessverre fortsatt like dårlig i offentlighet.
Har så purken først bitt tak i deg, vil mange bli glade for å høre at en nå har et alternativ til kun å stikke av. For hver politibil du greier presse av veien eller krasje i stykker, blir det enklere å komme seg unna.
FÅ BEGRENSNINGER
Grunnet den begrensede lagringskapasiteten på en DS-brikke er det ikke blitt plass til et talespor for karakterene. Historien holder fortsatt høy standard, og uten stemmene slipper manusforfatterne unna med enda drøyere vitser enn vanlig.
Karaktergalleriet er igjen fylt opp med psykopater, døgenikter og regelrette rasshøl. Alle med et par linjer på lager som garantert vil få deg til å dra på smilebåndet.
Radiokanaler er med, men det ble selvfølgelig heller ikke plass til et tradisjonelt GTA-soundtrack. Denne gangen blir vi servert bit-musikk i forskjellige sjangere over eteren.
Altså ikke like gøy som vi gjennom serien har blitt vant til, men dette er likevel et av få DS-spill hvor jeg har problemer med å skru av lyden. Selv med de små høytalerne greier Rockstar gjennom lyddesignet å tilføre byen liv og troverdighet.
Det har heller ikke blitt plass til flygende kjøretøyer. Helikoptre finnes, men man får aldri gleden av selv å sitte bak spakene. Derimot er det ikke noe å si på det varierte utvalget biler, motorsykler og båter. Alle med varierende grad av fart og manøvreringsevne.
Brannbiler, taxier, sykebiler og politibiler kan fortsatt stjeles, for så å sette i gang korresponderende oppdrag. Slukk branner, kjør passasjerer og så videre.
Kjøringen fungerer på sin side helt upåklagelig. Litt styrehjelp får en ved at bilene automatisk retter seg opp etter veiene. Denne hjelpen kan skrus av, men var på ingen måte plagsom for undertegnede.
TIDENES HÅNDHOLDTE SPILL?
Der «GTA» på Sonys håndholdte var et forsøk på å trykke inn en nedtonet blåkopi av PlayStation 2-utgaven, har «Rockstar» denne gangen bygget Liberty City rundt DS’ens unike fortrinn.
På denne måten har de greid å skape en opplevelse som ikke bare er like dyp og omfattende som de senere spillene i serien, men også på visse områder forbedrer konseptet – og det på en bærbar plattform.
«Grand Theft: Auto Chinatown Wars» er uten tvil en av de aller beste utgivelsene til DS, om ikke den aller beste. Noe som også gjør det til et av tidenes desidert beste håndholdte spill. Har du konsollen er det ingen grunn til ikke å plukke det opp.
Er du derimot en av «tøffingene» som har kimset av DS, og avfeid den som en barnekonsoll, er det på høy tid å svelge unna et par kameler før du snurper igjen smella, og tar turen til nærmeste spillbutikk.
En utgave av «Grand Theft Auto» finnes nå på alle denne generasjonens konsoller, med et hederlig unntak.
Wii neste? Du hørte det her først.
