SAN FRANCISCO (Pressfire.no): Det er litt av et japansk dream team som har slått seg sammen for å lage det kommende actionskrekkspillet «Shadows of the Damned». Med på laget er Goichi «Suda51» Suda («No More Heroes», «killer7»), Shinji Mikami («Resident Evil») og komponist og spilldesigner Akira Yamaoka («Silent Hill»).
Det hele begynte i 2005, da Suda og Mikami ble kompiser under utviklingen av «killer7». Suda begynte med utviklingen av et skrekkspill til PS3, og fikk i 2008 solgt det inn til EA. Samtidig ble Mikami tatt med på laget, og etter flere år med hemmelig utvikling ble endelig spillet annonsert for internasjonal utgivelse på Tokyo Game Show i fjor.
Hva er det så vi kan forvente fra denne krafttrioen? Vel, se for deg en blanding mellom «Grindhouse»-filmene til Tarantino og Rodriguez, bland det med spill som «Alan Wake» og «The Darkness», og du begynner å nærme deg noe.
Når vi vet hvem som lager spillet, kommer ikke så mange av spillets ingredienser som en direkte overraskelse. Fra Mikami kommer den temmelig velkjente (noen vil også si kronglete) kameravinkelen kjent fra «Resident Evil»-serien.
Suda har på sin side dratt en temmelig drøy humor med i miksen. De to japanerne er tilsynelatende også opptatt av punkestetikk, noe de forsøkte å understreke med en whiskystøyt på scenen i San Francisco – men det spilte også på et av spillets hovedelementer, noe vi kommer tilbake til.
I «Shadows of the Damned» følger vi en arrete, tatovert og ellers ganske karikert tøffing ved navn Garcia Hotspur. Han jobber som demonjeger, noe som i utgangspunktet kanskje ikke høres ut som et trivelig karrierevalg. Det er det heller ikke – men motivasjonen hans er grei nok: Dama hans, Paula, er blitt kidnappet av mørke krefter, og deretter dratt lukt ned til helvete.
Hva annet kan han da gjøre enn å følge etter? Der nede får Garcia møte selve demonsjefen over alle demonsjefer, Fleming. Det viser seg at Paulas kidnapping er en del av Flemings syke spill med deg, noe som også betyr at han ikke vil gi opp Paula uten kamp. Vel, da må man vel bare «spille spillet», og slakte noen tusen demoner på veien.
Om det ikke var sprøtt fra før, blir det ikke bedre nå. Med på rundreisen i Helvete har du en flyvende, snakkende hodeskalle, som lyder navnet Johnson. Han kommer ikke bare med drøye kommentarer underveis, men gjør også nytte for seg ved å gjøre seg om til forskjellige våpen.
Ikke uventet er det mye mørke nede i undergrunnen, og dette mørket er – akkurat som i «Alan Wake» - kanskje din aller største fiende. Samtidig fungerer det som en viktig spillmekanisme, der det siver fram i form av en slags lilla tåke.
Monstrene du møter kan ikke skades før du har fått dem ut av mørket, noe de av og til gjør når de vil angripe deg. For å rydde helt opp, må du imidlertid ofte ta turen inn i de mørke områdene, der livet ditt sakte vil ebbe ut.
Dette er av og til nødvendig om du vil åpne porter som i lyset er sperret av demonkjønnshår – du skjønner kanskje hva slags spill dette er. Men du kan også slå av mørket fullstendig ved å skyte i stykker kilden, og dermed gjøre alle fiendene lagelige til for hugg.
Og her kommer vi tilbake til shoten med whisky som spillskaperne tok på scenen. Om du trodde at Garcia bare bandasjerer seg når han blir skadet, tar du smertelig feil. I likhet med det meste andre i «Shadows of the Damned» er også helsesystemet satt på spissen, og Garcia finner derfor trøst i flasker med sprit som ligger strødd rundt.
Helt til slutt i demoen fikk vi et glimt av Paula. Eller, det vi si hodet hennes, som ligger avkappet i en bod på en slags markedsplass (de har visst markedssøndager i Helvete også?).
Men Paula er ikke død! Øynene hennes åpner seg mens Garcia holder hodet i henda – inntil han brått slipper det ned på bakken, der resten av kroppen hennes ligger. Armene fester enkelt hodet til kroppen, og Johnson utbryter «Well, that killed my stiffy».
Bedre blir det ikke når Paula kropp splittes i to, fra topp til tå, og en enorm demon stiger ut – og begynner å gnage på kroppsdeler. Lekkert? Demoen stopper idet demonen kommer løpende mot deg, og hvordan det går får vi først vite når spillet slippes den 7. juni i år.
Selv om den ti minutter lange demoen inneholdt en lang rekke morsomme og bisarre elementer, er det vanskelig å skulle si noe om spillet i sin helhet bare ut fra dette. Vil spillet by på mer variasjon i omgivelser og spillmekanismer, eller er det stort sett mer av det samme i et visst antall timer? Det er aldri godt å vite hva Suda & co. har planlagt for oss spillere rundt neste hjørne – det eneste vi kan vite med sikkerhet, er at det ikke er som alt annet.
«Shadow of the Damned» utvikles til Xbox 360 og PS3 og slippes 7. juni.
