Det er snart fem år siden vi sist så den oransje pelsdotten og hans mer atletiske halvdel redde verden med spenstige hopp, morsom dialog og kraftige våpen.
Nå er de tilbake og utvikleren High Impact Games har beholdt mye av det som gjorde de gamle Jak and Daxter-spillene så bra, men de har også tatt seg bryet å gjøre noe helt eget. Det er bare så synd at de ikke tilfører kvalitet.
TOMME ROM
Nå som jeg har spilt gjennom spillet, og opplevd det High Impact Games vil kvalifisere som «historien» i spillet, må jeg si meg dypt skuffet.
Den er kort, uengasjerende og bærer sterkt preg av å være underutviklet.
De kunne gjort så mye mer enn å bare sende deg på uinteressante henteoppdrag.
Heldigvis så er det en rekke underholdende sideoppdrag i spillet, men disse bidrar dessverre ikke til historien i spillet.
Det er lett å se at «Jak and Daxter: The Lost Frontier» ikke er det første spillet High Impact Games har laget på PSP.
Dette er nemlig et ganske pent spill, med spreke farger og mange småfine detaljer som bevegelsesuskarphet (motion blur) når du skyter med spesielle våpen og utfører spesielle neveangrep.
Men selv om alt ser bra ut, så er områdene ganske tomme. Du vil ikke finne planter som vaier i vinden eller andre detaljer som bidrar til følelsen av en levende verden.
Store deler av tiden er det faktisk ikke musikk engang, slik at det eneste du hører er dine egne fottrinn, sett bort ifra Daxters vidunderlige kommentarer som heldigvis fremdeles er intakt.
JAK FÅR NYE EVNER
En annen ting High Impact Games ikke har fått til er å gi spilleren en fornemmelse av avstanden mellom ting.
Kameraet er plassert slik at jeg ofte feilberegnet distansen mellom to plattformer slik at jeg hoppet enten for langt eller ikke langt nok.
Det gjør hele plattformdelen langt mer frustrerende enn det den hadde trengt å være.
Noe av det nye i dette spillet er at Jak får spesielle evner fra Eco. Han får jevnlig disse ved å spille historieoppdragene. Evnene har ulike funksjoner, en av dem sprenger ting mens en annen får ting til å gå i sakte film.
Disse kan gjøre kampene mot fiendene langt mer underholdende og kreative, hadde det ikke vært for måten du må velge mellom disse evnene på - for her forlanger spillet at du skal bruke tommelen til å trykke på to knapper samtidig, hvis du vil løpe mens du velger, og du må være i bevegelse for ikke å dø. Det samme gjelder når du skal velge våpen.
Dette er et veldig knotete kontrolloppsett!
Derfor fungerer det best å bare bruke nevene når mange fiender skal tas. Ikke bare fordi systemet for å velge rett våpen og eco-evne er grusomt kronglete, men også fordi siktesystemet til våpnene er både dårlig og unøyaktig takket være det lite behjelpelige kameraet.
Men nærkamp er ikke så kjedelig som det en gang var, og nå kan du oppgrade angrepene slik at Jak blir enda mer effektiv i nærkamp.
DYSTER DAXTER
Det som kanskje er den mest vellykkede delen i spillet er flyvesekvensene.
Her fungerer alt sammen kjempebra. Du kan kjøpe nye fly og oppgradere dem, samtidig er kontrollen god og det er svært fornøyelig å skyte ned fienden.
Disse flyvesekvensene kommer opp når du skal besøke områder på sjøen eller i lufta og føles derfor ikke som noe som bare er kastet på slik at spillet varer lengre.
Men noe som jeg mistenker er lagt til for å kjevle ut spilltiden er derimot dark-Daxter-sekvensene. I tide og utide vil Daxter forlate Jak, for så å bli dekket av dark eco og mutert til en hulklignende versjon av Daxter.
I denne formen kan ikke Daxter hoppe så du må slå deg gjennom hindringer i omgivelsene for å holde følge med Jak. Og ja, det er like «spennende» som det høres ut som.
Så der har du det - «Jak and Daxter: The Lost Frontier» tar virkelig ikke historien på alvor, men har gode flyvesekvenser og noen kule sideoppdrag.
Men hvis du vil ha en underholdende plattformopplevelse så klarer ikke spillet, med sviktende kamerasystem og en lite fungerende kampdel, å fylle plattformskoene.
Dermed er de tidligere Jak and Daxter-spillene fremdeles klart å foretrekke.
Helt siden det første spillet på PS2 har jeg hatt et kjærlig forhold til denne serien, og spilt alle spill på menyen. Det er derfor trist å måtte melde at dette er det desidert svakeste i serien, og et dårlig tegn for hva vi kan forvente fra radarparet i fremtiden.
NB! Spillet slippes også til PlayStation 2.
