Kingdom Hearts: Birth by Sleep

Årets kanskje største overraskelse - med eller uten Mikke Mus.

På de åtte årene siden det første Kingdom Hearts ble sluppet, har det kommet minst like mange spill på forskjellige konsoller og mobiltelefoner. Da er det naturlig at kvaliteten har vært varierende, men «Kingdom Hearts: Birth by Sleep» burde definitivt ikke overses av den grunn!

For utvikler Square Enix severer her et friskt actionrollespill, med et bunnsolid kampsystem som den store stjerna. Kombinert med seriens alminnelige magi, er spillet tilbake på høyde med de beste i serien (og sjangeren). Dette burde altså være interessant for gamle og nye fans.

KAMPER I VELKJENTE OMGIVELSER 

For dem som er ukjente med Kingdom Hearts-konseptet, er dette et samarbeid mellom Disney og Square Enix – hvor figurer fra de respektive univers møtes. Da det originale «Kingdom Hearts» kom på PlayStation2 i 2002, gjorde Snøhvit, Bambi og Onkel Skrue det skarpt sammen med figurer fra den populære Final Fantasy-serien, der man reiste gjennom velkjente Disney-verdener for å stoppe de onde Heartless.

En spennende historie har blitt fortalt gjennom flere hovedpersoner i løpet av de mange Kingdom Hearts-utgivelsene, og «Birth to Sleep» kaster mer lys over hendelsene som utspiller seg litt senere i denne serien.

Satt ti år før det første spillet, følger vi her tre forskjellige historier fordelt på like mange hovedpersoner; Ventus, Terra og Aqua. Typisk for serien har de alle hvert sitt Keyblade og er gode venner med noe forskjellige utgangspunkt, samt ulike styrker og svakheter. I starten av spillet velger du én å redde verden sammen med, men misforstå meg rett: Dette er ikke et spill hvor du spiller det samme på nytt bare ved å styre en ny figur. Det er tre separate historier som deler lokasjoner og noen videoklipp. 

Stedene du besøker er for det meste gjenkjennelige fra flere Disney-fortellinger, og som vanlig et godt utgangspunkt mens man hjelper Askepott, sloss side om side med Mikke eller slår deg sammen med prinsen for å vekke Tornerose. Selv om noen av områdene føles litt begrenset, gjør det flotte lydsporet og gode designet at det blir spennende å utforske, samtidig som grafikken er skarp og figurene detaljerte nok til at det føles levende.

Atmosfæren skaper en god ramme for spillets største styrke, nemlig kampsystemet, som har fått seg en overhaling siden forrige Kingdom Hearts. Det nye command-systemet lar deg kjøpe, finne og utvikle egenskaper som du bruker i kamp (lignende materia fra «Final Fantasy VII»), og med litt trening vil du kjapt og effektivt kombinere disse med alminnelige angrep. Når du bygger opp combo-meteret nok, vil du utløse et sterkt (og flashy) angrep du utvikler i den retningen spillestilen din fører, men ved å bruke dine nye egenskaper i kombinasjonene dine kan du utvikle nye former og ferdigheter.

Se for deg å kaste et flammeangrep i angrepsrekken din. Når du vanligvis utløser det sterkere angrepet ditt, tar du da isteden fyr og inntar en flammeform som lar deg regne ild over fiender ved hvert slag. Commands i forskjellige kombinasjoner utvikles i ulike retninger, så her er det rom for mye spennende utforskning.

VALGFRIHET, VARIASJON OG VARIGHET 

I kampens hete må du også beskytte deg mot, og rulle unna angrep, og til hjelp har hver figur sitt eget områdeangrep du enkelt bruker ved å trykke inn begge skulderknappene når det blir litt for mange fiender på én gang. Og om ikke dette var nok, er det en egen funksjon kalt D-link som kobler deg opp mot dem du møter på reisene dine, og som gir deg tilgang til deres commands, som igjen kan utvikles i forskjellige kombinasjoner. 

Dette gir en nødvendig taktisk dimensjon etter hvert som spillet blir vanskeligere, men vanskelighetsgradens stigningskurve er rettferdig mens man lærer seg nye kombinasjoner, ofrer to commands for én som er kraftigere – og møter nye figurer som gir deg tilgang på ytterligere ferdigheter. Det kan føles ensformig å stadig sloss mot horder av fiender, men det varieres ofte – samtidig som det introduseres nye fiendetyper som krever andre typer tilnærminger, i friske omgivelser.

Dessverre har «Birth by Sleep» et par stygge skjønnhetsfeil, som for eksempel spillets «lock-on target»-system som styres med skulderknappene og fungerer dårlig. Det føles tungvint å styre siktet, noe som igjen går utover hvor effektiv du er i kamp, og spillets alternative oppsett er ikke mye bedre. Men det verste er lastetidene i spillet, som grenser til forferdelige; mellom områder, inn i pausemenyen, til og med de grafisk større effektene. Hver eneste gang det lastes fra UMD-disken brukes det altfor lang tid. Det er en funksjon for å installere mengder av spillet på maskinen, samt ofre batteritid for mer prosessorkraft for å korte lastetidene, men ventingen er frustrerende.

Heldigvis er resten av «Birth by Sleep» gjennomført underholdende, med gode videosekvenser, flere interessante mini-spill, onlinemoduser hvor du tester ferdigheter sammen eller mot hverandre, og det nevnte kampsystemet og de mange figurene du møter. Square Enix bør vurdere en omrokkering blant utviklergruppene sine ettersom dette spillet er bra på alt som var dårlig i «Final Fantasy XIII» (spesielt mengden og strukturen av videosekvenser) – samt minst like godt på det «FF XIII» gjorde bra. 

I tillegg inneholder en gjennomspilling av én av de tre historiene flere timer enn en alminnelig storutgivelse, alt sammen solid action servert på en Disney-verdig måte. 

De få svakhetene tatt i betraktning; «Birth by Sleep» er veldig vanskelig å mislike. Med et spennende kampsystem som legger vekt på variasjon og eksperimentering plassert i omgivelser fra godt utnyttede Disneylisenser, serveres et friskt kapittel til Kingdom Heartsserien, så denne utgivelsen bør ikke overses! 

Når høsten setter inn er det godt å ha et kvalitetsspill å ta med under pledd eller dyne, og det finner du her.  

Oppsummering
Positivt
Negativt
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3