(PressFire.no): For mange dreier dataspill seg om å kunne leve seg inn i en fantasiverden, eller delta i et liv de ikke lever til vanlig. På skjermen kan man for eksempel slakte tusser og troll, begi seg ut på en spektakulær karriere som kriminell, eller bli verdensmester i alt fra fotball til formel 1.
Imidlertid finnes det et marked for å spillmatisere mer hverdagslige sysler. I løpet av de drøyt ti siste årene, har det derfor kommet en rekke spill med «simulator» navnet. Disse tar for seg alt fra å jobbe som buss og trailersjåfør, til snevrere yrker som vaskepersonell.
Jeg har spilt svært få av disse, og så vidt jeg vet, er det å holde styr på «simulator»-spillene som å dykke ned i et kaninhull. Da «Lawn Mowing Simulator» - altså gressklippersimulator – ble annonsert, kunne jeg imidlertid ikke dy meg.
Jeg er stor tilhenger av å teste forskjellige kjøretøy, enten det dreier seg om virkeligheten, eller i digital form.
Jeg husker med lett misunnelse fra ungdomsårene, da folk i klassen fikk sommerjobb i kommunen, og kunne sitte og sole seg på disse hele ferien.
For meg – som knasker allergimedisin fra april til september – var det bare å glemme å ta på seg et sånt «sweet gig».
Før nå.
Bygg deg opp
En ting skal disse «simulator»-spillene ha. Titlene er aldri misvisende, så om du bestemmer deg for å kjøpe «Lawn Mower Simulator», går jeg ut i fra at du er gira på å klippe gress.
Du starter ballet med å kjøpe din første plenklippertraktor. Spillet disker opp med tolv forskjellige modeller, som alle er lisensiert fra sine respektive produsenter.
I starten må du greie deg med en av de mindre modellene. Disse er bygd for hagebruk, men etter hvert som du får tilgang til større områder, bør du gå til innkjøp av kraftigere maskineri.
Altså, du kan ta på deg storoppdrag med de mindre maskinene, men da må du belage deg på en lang arbeidsdag.
Jobben skal gjøres ordentlig, og om gresset skal bli pent, må du ofte kjøre i sneglefart, hvis maskinen er underdimensjonert.
Du må også passe på hvordan du kjører. Harver du ned blomsterbed, eller legger igjen dype hjulspor, vanker det trekk i lønna.
Pengene bruker du på vedlikehold/utvidelse av utstyrspark, og lønning av ansatte.
Med nok penger på bok, kan du også kjøpe nye lokaler med større plass.
Å ansette er naturligvis gull verdt. Ikke bare blir inntjeningen større, men du kan sende undersåtten på oppdrag du ikke gidder å ta selv. Sikkert ikke god HR, men kompanjongen min har ikke klaget ennå.
For det er ikke å stikke under stol at en del av oppdragene repeteres litt ofte. Når du har brukt en halv dag på å klippe en ridebane, gidder du liksom ikke å gjøre samme greia igjen fem minutter senere, selv om det generer godt med cash.
Riktig verktøy for jobben
Spillet byr på om lag 30 forskjellige anlegg å bryne seg på. Alle befinner seg på den engelske landsbygda og byr på utfordringer av ulik art. Noen har trange passasjer som krever presisjon og forsiktighet, mens andre har grodd såpass ned, at du må smøre deg med opptil flere tuber med tålmodighet.
Rett klipper til rett jobb er dermed viktig. Det hjelper for eksempel ikke å brase inn med det største bredkjefta beistet når du skal frisere pittoreske eventyrhager.
Mulig du blir fort ferdig, men da har du raka med deg alt av prydbusker i samme slengen.
Før du investerer i ny klipper, kan du forresten ta en testtur, noe som kan være lurt siden maskinene er bygget på forskjellig vis. Noen har klipperigget foran, mens andre har det midt under. Noen svinger på bakhjulene, mens andre har mer tradisjonell «traktor-styring».
De oppfører seg dermed forskjellig, og det blir litt smak og behag hvilken maskin man trives best med.
Kjedelig å brenne masse surt opptjente penger på å oppgradere til det som skal være en bedre klipper, om du ikke blir fortrolig med den.
Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden, si! (Unnskyld!)
Gresset som vaier i vinden
Slike spill har sjelden de største budsjettene, og som de fleste andre av samme kaliber, er det den velbrukte Unity-motoren som driver showet her.
Selve plenklipperne er rimelig detaljerte, og gress som vaier i vinden, gjør at det bare klør i fingrene etter å komme i gang.
Dessverre virker det å være litt dårlig optimalisert for konsoll. Spillet er testet på en Xbox Series S, og til tider falt bildeoppdateringen ned til uholdbare nivåer. Dette skjedde som regel under krappe svinger, eller kjapp bevegelse av kameraet. Spillet ser på langt nær så bra ut at det tyner hardwaren, så det føles unødvendig.
Ikke at et spill om gressklipping krever silkemyk bildeoppdatering, men likevel.
Lyden av klipperne virker troverdig, men som i virkeligheten, blir det ganske monotont når du har holdt på en stund, noe som kanskje sier seg selv.
Å klippe plen, er for mange et nødvendig onde. Det er monotont og tar mye tid. Å klippe plen i et spill, kan derfor virke totalt meningsløst.
For meg er det derimot noe veldig tilfredsstillende å se det nybarberte sporet bak klipperen i det man kjemper seg gjennom villniset. Og ikke minst følelsen av å sneie gjennom den siste stripa, før man kan skue utover anlegget og klappe seg selv på skuldra for godt utført jobb.
