(PressFire.no): Da Nintendo først slapp nyheten om en «Mario Kart»-radiobil med kamera våknet det et eller annet dypt inne i kroppen.
Å kunne kjøre en radiobil rundt i huset, med direkteoverført video fra førersetet til en TV, med masse «Mario Kart»-greier lagt til?
For en fortreffelig idé! Take my money, liksom.
Mye money, viser det seg. 1500 kroner må du ut med for å spille, og det inkluderer ikke spillet fysisk. Du kan heller ikke spille flerspiller med mindre de andre partene har hver sin Switch og hver sin «Kart»-pakke.
Uansett, i pakken får du med én radiobil (du kan velge mellom Mario eller den langt kulere broren Luigi, som jeg gjorde), fire passeringspunkter av papp, pluss et par skilt som peker retning. Selve spillet må du altså laste ned på eShop.
Enkelt å sette opp
Bilen synkroniseres med spillet ved å peke kameraet mot skjermen eller TV-en din, som viser en QR-kode, og dermed er det bare å begynne brette/byggeprosessen av passeringspunktene, som forklares godt på skjermen mens du holder på, før du blir bedt om å lage din første bane.
Dette kunne egentlig ikke vært lettere – sett ut passeringspunktene, plasser bilen ved den første og kjør opp løypa. Du trenger ikke passere alle punktene i rette streker, og kan legge inn så mange svinger og rundkjøringer du bare vil, spillet husker på alt.
Og det er jo her det hele står og faller: Har du stor nok spilleplass? Har du kreativitet nok til å utforme en spennende bane? Gidder du å sette ut alt dette flere ganger?
Du trenger ikke en svær leilighet eller hus for å få spilt. Bilene trenger knappe halvmeteren på å ta en u-sving, og er så lave at de (hos meg, i hvert fall) lett kan svippe under bord med hylle under, sofa og senger.
Teppekanten på stua var heller ikke noe problem, men du må ha litt fart for å komme deg opp om den er for høy. Også batterikapasiteten er god – jeg spilte tre timer før jeg måtte fram med den inkluderte ladeledningen (som også kan lade pro-kontrolleren) – og de virker å kunne kjøres inn i vegger uten å stå i fare for å gå i stykker.
Fantastisk konsept
Det er ikke noen annen måte å forklare gleden i kroppen som kom av å se leiligheten dukke opp på tv-en enn «barnlig».
Så utrolig fett det er å kjøre rundt og se ting fra et nytt perspektiv – gjerne rundt sine egne føtter og innunder små krinker og kroker. Spillet lar deg ræse rundt i en åpen modus hvor du bare hører på musikk fra tidligere spill, uten å måtte følge banen.
Har du katter eller hunder kan det nesten være verd den stive prisen bare å kjøre rundt etter disse slik.
Men det er jo et spill også, må vite.
Utviklerne har tatt bildene som kommer fra bilen og gjort en bra jobb med å smøre et spill rundt det som er her, i hvert fall med tanke på at de ikke kunne designe banene selv.
Etter du har satt ut pappmålene og kjørt opp en bane blir veikanter tegnet opp. Deretter kjører du om kapp med et knippe slemminger, plukker opp typiske «Mario Kart»-gjenstander som bananskall og blåskall eller booster.
Her er det «cuper» å velge mellom og forskjellige biler, klesplagg og horn å låse opp via myntene du kjører over underveis. Du kan også bryne deg på å sette tidsrekorder, men det føles helt uinteressant da du jo kommer til å bygge nye baner hele tiden uansett.
De forskjellige cup-ene består av «baner» som alle har sine egne effekter og kamerafiltre.
Disse påvirker kjøringen, der noen får det til å se ut som det regner, mens andre strør diverse blokkeringer rundt om – som regel i sammenheng med passeringspunktene, som blir seende veldig annerledes ut på skjermen enn i virkeligheten.
Jepp, spillet påvirker faktisk den fysiske radiobilen. Det er ganske kult at sandstormen på en bane blåser bilen til siden, eller at isen du treffer gjør at bilen sklir framover, mens bilen din stopper eller kjører raskere avhengig av ting du bruker eller treffer.
Min personlige favoritt er speilbanene, som gjør at leiligheten plutselig fremstår speilvendt, og det føles fryktelig rart å kjøre inn i rom på «feil side».
Du har også fire hastigheter her, som i hovedspillene, fra 50CC til 200CC. Den første går i sneglefart (men føles kjapp nok ut på skjermen), mens de to kjappeste gjør at du må tenke mye større i banedesignet, siden de krever lengre strekker og bredere svinger.
(Jeg måtte filme dette med kamera på Switch-skjermen fordi spillet ikke lar deg lagre video og capture cardet mitt streika, så det ser noen knepp bedre ut i virkeligheten)
Litt teknisk krøll
Men faktum forblir at spillet beror på dine kreasjoner, og det fremstår som en litt fattig «Mario Kart»-variant sammenlignet med storebror «Mario Kart 8 Deluxe» på samme konsoll, både på innhold og moro under kjøring.
Dessverre skorter det også litt på det tekniske, som setter en del begrensinger på hvordan du utformer banen din.
Det er avstanden til konsollen din som avgjør hvor langt vekk du kan kjøre, og her er det litt triste tall. Gjennom vegger blir det korte distanser du kan spille, og med konsollen stående i docken ved TV-en min kunne jeg bare kjøre rundt rett ved stuebordet.
Etter å ha flyttet hele konsollen til midt i leiligheten ble det bedre, men i friluft begynte bildet å røske omtrent tre meter fra, før det forsvant helt om en vegg eller gjenstand kom i veien.
Bildet som kommer fra kameraet er heller ikke tipp topp, og det kreves at du har svært god belysning for mesteparten av banen for at det skal se akseptabelt ut. En av mine løyper gikk under sofaen og ut på den andre siden, og da ble bildet helt svart – gjort enda vanskeligere dersom banen hadde en effekt lagt over bildet.
Jeg har også opplevd flere ganger at banen tegnes inn rett gjennom gjenstander (spillet aner ikke hva en vekk er, og tar gjerne snarveier gjennom disse om du ikke har vært nøye med oppstrekingen), og spillet skjønner ingenting dersom du forsøker å lage baner som har forhøyninger eller hopp.
Moroa går over
Til syvende og sist er det spørsmålet om dette er gøy nok, lenge nok, når prisen er såpass stiv.
Det er ikke til å stikke under en stol at dette er en utvannet og primitiv «Mario Kart»-opplevelse, med en flott «gimmick» som luften går ut av etter ganske kort tid.
Det er riktignok helt fantastisk å dundre rundt og se hjemmet sitt fra mikronivå på denne måten, og de første timene er utrolig kule.
Men så blir det så man bare kjører den ene løypa igjen og igjen med forskjellige effekter (noen bra, andre dårlige). De fysiske bilene blir også etter hvert mest moro for de som ser på, siden spillerne kikker på skjermen og følger slavisk banen.
Orker man å bygge om banen for hvert eneste løp, slik spillet vil? For meg ble det etter noen timer et klart «nei» (både fordi det tar tid, og fordi det bare er plass til X antall forskjellige løyper hos meg), og da var egentlig moroa over.
Utviklerne har tatt det de hadde å jobbe med og gjort det jeg tror er det beste som kunne bli ut av det, og dette er det beste AR-spillet jeg har spilt på lenge. Men hiv på litt teknisk krøll, en 1500-kroners prislapp og krav om enda en Switch per person i flerspiller, og det blir bare nesten skikkelig bra.
