Det er sant at man ikke alltid verdsetter en spillopplevelse fullt ut før den har slått skikkelig rot og vist sine mer tidløse kvaliteter.«Monkey Island» var imidlertid aldri serien som trengte tid til å modne. Som Ron Gilbert, Dave Grossman og Tim Schafer har bevist flere ganger kommer du utrolig langt med et godt manus og morsom dialog.
«Monkey Island 2» er kjent som et av de morsomste og mest tidløse eventyrspillene du kan få tak i. Det er vanskelig å utdype noe nytt rundt akkurat dette, når det meste allerede har blitt sagt og skrevet på et eller annet tidspunkt.
Det nyeste initiativet til LucasArts tar uansett sikte på å forevige serien videre med noen spennende oppdateringer.
Les også: Vårt intervju med «Monkey Island 2»-produsenten.
«BIG WHOOP»
I forhold til det første spillet prøver «Monkey Island 2» enkelt og greit å være større og bedre. Eventyret kan sees på som et rotete kaos av scenarioer og rollefigurer som desperat prøver å overgå forgjengeren på samtlige punkter. Opplevelsen har vokst like mye i bredden som i lengden, noe som betyr at du vil måtte holde styr på en rekke forskjellige gjøremål parallelt i større grad enn før.
Oppgavene drukner nesten litt i mangfoldet – spesielt når løsingsforslag blir obskure og spillet ikke klarer å formidle et konsept godt nok. Det er ikke like fokusert og elegant som når du satte foten ned på Melee Island i «The Secret of Monkey Island», selv om ingenting er uoverkommelig så lenge du klarer å lese mellom linjene og får med deg all den fantastiske dialogen.
Historien er på ingen måte redd for å ofre integritet eller logikk for ren gjøn og moro, og vil du ha bevis på at spillbransjen en gang var uhøytidlig, ydmyk og ikke tok seg selv seriøst, kan du se på «Monkey Island» og «Monkey Island 2» som perfekte eksempler.
«MONKEYWRENCH»
Forandringene gjort i spesialversjonen er mer kosmetiske enn noe annet, men har faktisk også hatt en positiv effekt på formidlingsevne og kompleksitet. Den skarpe tegnestilen tydeliggjør for eksempel en del detaljer som hadde lett for å forsvinne blant de rotete pixlene i den gamle versjonen. Samtidig puster stemmeskuespillerne nytt liv i de kjente og kjære rollefigurer, mens brukergrensesnittet rydder skjermen for overflødige verbalternativer og grafikk.
Selve kronen på verket tar imidlertid form som et kommentarlydspor spredd rundt på spesifikke områder i spillet. Er du fan av serien fra gammelt av, er det lite som kan måle seg med de nostalgiske anmerkningene fra de tre hovedutviklerne av spillet. Anekdotene fra Tim Schafer er spesielt nevneverdige, som gjerne tar for seg alle de stedene der det gikk galt under produksjonen.
Spillet gir deg med andre ord muligheten til å se på spillet fra et nytt, friskt perspektiv. Den oppdaterte grafikken og lyden gjør deg oppmerksom på nye detaljer og nyanser, mens lydsporet gir et unikt og spennende innblikk i selve utviklerprosessen. Det er tydelig at utviklerne har vært nostalgiske, og du kommer til å lære masse nytt om både protagonisten Guybrush Threepwood og jakten hans etter den berømte skatten, Big Whoop.
«ASK ME ABOUT MONKEY ISLAND»
Er du på en annen side mindre imponert av endringene, kan du sømløst bytte over til den gode, gamle retrografikken og spille slik det var ment originalt. For er du interessert i serien generelt gir denne funksjonen deg også anledning til å sammenligne de to versjonene etter hvert som du spiller, og selv se hvordan de nye utviklerne har tolket det gamle materialet fra orkesterplass.
For det meste har LucasArts gjort en fenomenal jobb med oversettelsen og skildringen av miljøer og figurer. Skal man plukke på noe går dette på selve implementeringen av enkelte nyheter i spesialversjonen. Hintsystemet er for eksempel ikke alltid like klart som det burde være, og kan til tider forvirre mer enn det forklarer. Kommentarlydsporet virker også litt halvhjertet og sporadisk innarbeidet inn i produktet.
Uavhengig av hva slags småplukk man velger å nevne er oppdateringen av spillet fortsatt ikke annet enn en fantastisk mulighet for både nye og gamle spillere til å få gjenoppleve en tidløs klassiker. For purister er det enkelte mangler i forhold til musikk i originalmodusen av spillet, men ingenting som egentlig trekker fra opplevelsen i sin helhet.
«Monkey Island 2» er et produkt limt sammen i sømmene av en fantastisk sans for humor, fargerike rollefigurer og morsomme dialoger. Parodier og referanser flyter om hverandre, og selv om spillet kanskje har enkelte mangler gjør det opp for det med ren sjarm.
Spillet er en klar forbedring i både innhold og utførelse sammenlignet med den oppdaterte versjonen av det første spillet, og har du gått glipp av denne perlen av et spill har du nå ingen unnskyldning til å utsette det lenger. Ta på deg piratbuksene, sett fram en kopp Grog og fordyp deg i spetakkelet kjent som «Monkey Island 2: LeChuck's Revenge».
PS: Spillet er ute til PS3, Xbox 360 og PC, i tillegg til Apples håndholdtplattformer. En Mac-versjon er ventet med det første. Prisen er cirka 65 kroner.
