PopCap Games er blant de smarteste og flinkeste i spillbransjen til å finne et konsept som fungerer på flere plattformer. Spill du ofte ender opp med å kjøpe både to og tre ganger – og som når mange typer spillinteresserte. «Bejeweled» og «Peggle» er to av selskapets tidligere utgivelser, spill som har gjort suksess både på PC, mobil og konsoll.
Disse titlene er ikke kneblet til et spesifikt, spillmekanisk oppsett som ekskluderer en konvertering til en annen plattform, og dette er helt sikkert noe av hemmeligheten til at disse spillene har blitt suksessrike merkevarer for PopCap.
«Plants vs. Zombies» skiller seg litt ut i denne sammenheng. Det begynte på PC som et fargerikt strategispill, såkalt tower defense, fortsatte på iPhone og iPad – og har nå funnet veien til Xbox 360. Det å kjappest mulig plante ertekanoner og eksploderende chillier i hagen din før de hjernespisende zombiene når huset ditt, byr helt klart på noen utfordringer og en litt annen måte å spille på denne gang – men heldigvis: Det hele fungerer bedre enn man kunne ha fryktet. Selv om strategispill og konsoll er som sukker og salt, og sjelden (eller aldri) bør blandes sammen.
Les også: Anmeldelse av «Plants vs. Zombies» til iPhone.
MYE SOM ER KJENT OG KJÆRT
Forplantningen over til konsoll innebærer at du får mulighet til å spille gjennom alle de brettene du nok er veldig familiær med allerede om du har spilt «Plants vs. Zombies» på en av de andre plattformene. Alt er likt, bortsett fra måten du spiller på.
Xbox 360-kontrolleren i bytte mot fingertupper eller PC-musen betyr at du må gå en liten omvei rent spillmekanisk, det tar litt lengre tid å utføre handlingene som du ber spillet om - og du må her bruke skulderknappene aktivt for å bla gjennom utvalget av våpen/planter.
Resultatet er at du er nødt til å krangle litt med spillet, scrolle gjennom menyene og vente i tre sekunder ekstra før du får utført den handlingen du ber om.
Det trengs litt tilvenning, og ingen kan påstå av Xbox 360-versjonen av «Plants vs. Zombies» er den beste, for sekundene er dyrebare i denne type spill. Jeg syns det er litt merkelig at PopCap har brukt en gulfarge for å gi deg en indikasjon på hvor markøren din, om du spiller alene, til en hver tid befinner seg. Dette er en firkant som symboliserer hvor det aktive feltet på skjermen er.
Gulfargen kan nemlig føre til at du mister litt av oversikten når det formelig regner av vegetabilsk ammunisjon – og de gule solstrålene du trenger for å bygge våpen dominerer også feltet du opererer på.
De aller fleste vil nok synes at det å klikke, peke eller navigere på PC, Mac eller iPhone/iPad er enklere og raskere, og dette spillet er et godt eksempel på det. Men tatt i betraktning mange andre forsøk vi har sett på å konvertere strategispill over til konsoll, forsøk som har snublet enda kraftigere, så står i realiteten aldri «Plants vs. Zombies» i fare for å bli for innviklet. Når du først lærer deg teknikken med å plukke riktig våpen, navigere kjappest mulig og blir familiær med denne livsnødvendige komboen, så flyter spillet bra.
ZOMBIE-SLAKT FOR TO
Det hele begynner i bakgården der zombiene kommer snikende ut fra buskene, mens de gjentar mantraet «brains, I want brains». Din oppgave er å stanse de, knerte zombie-hodene deres, og det gjør du ved å plante våpen som biter på de ulike rasene som du låser opp gjennom spillets gang. Det finnes 49 forskjellige våpen og 26 zombieraser som blir introdusert gjennom enspillerdelen.
Variasjonen i dette spillet er fantastisk. Små, morsomme minispill avløser hoveddelen av spillet, og forskjell mellom natt og dag oppfordrer deg til å endre strategi underveis.
Det gjør også spillets siste segment, som foregår på taket og der du er nødt til å bytte ut arsenalet som fungerte optimalt i hagen. I tillegg introduseres Crazy Dave, en slags forteller, som samtidig introduserer nyheter og danner en bisarr, komisk smak til spillet.
Det området som byr på noe nytt i denne versjonen av spillet, er måten du kan invitere en venn til å samarbeide – eller konkurrere – i noen av de nye spillmodusene som er inkludert. Det er nemlig både lagt opp til versus og co-op i lokal flerspiller. En morsom måte å spille på, som faktisk bringer litt friskhet inn i «Plants vs. Zombies» om du allerede har kjøpt spillet på App Store eller til PC. Og som vanlig er det drøssevis av ting å låse opp, nye våpen å få kloa i og alskens smånips som befinner seg i menyene. Leaderboards er også en nyhet, som er lagt opp slik at du får vist frem et hus der det ligger en haug med døde zombier utenfor, sammen med diverse utmerkelser du har spart opp gjennom spillet.
Og som alltid er det nok av grunner til å spille gjennom «Plants vs. Zombies» mer enn én gang, for det er først ved andre eller tredje gjennomspilling at du virkelig får noe å bryne deg på – når noen av våpnene er forutbestemt, eller du trenger noen tusen mynter til for å kunne låse opp de siste varene fra bagasjerommet til Crazy Dave.
PC-fanatikere med en avsky mot strategikonverteringer til konsoll vil garantert rynke på nesen også her, men «Plants vs. Zombies» har i bunn og grunn klart å viderebringe det som gjør det til en fantastisk opplevelse på PC eller Apples bærbare.
Det oppslukende spillet fortsetter sin seiersmarsj til Xbox 360, og spillet er utvilsomt like inkluderende og slitesterkt som sine to PopCap-halvsøsken «Peggle» og «Bejeweled». Til tross for dette er det ingen grunn til å hevde at 360-versjonen er bedre, for konsollkontroller betyr at utviklere må inngå noen kompromiss – og det er også tilfelle her. Versjonen av spillet til iPad (eller iPhone/iPod Touch) er fremdeles de beste gjennom det faktum at peke-dra-og-slipp-prinsippet passer «Plants vs. Zombies» perfekt.
På plussiden veier samarbeidsmodusene litt opp, nye måter å spille på som gjør at en gjennomspilling av «Plants vs. Zombies» for tredje eller fjerde gang blir en fantastisk morsom tvist på den ellers så gravalvorlige tower defense-sjangeren.
PS: «Plants vs. Zombies» er tilgjengelig til Xbox 360 via LIVE Marketplace, og koster 1200 Microsoft-poeng (99 kroner). I januar slippes spillet til Nintendo DS.
