Det er ikke hver dag at det legendariske spillselskapet id Software, som tidligere har gitt oss spillserier som «Wolfenstein», «Doom» og «Quake», lanserer et nytt spill.
Enda sjeldnere er det at de lanserer en helt ny spillserie, som de nå gjør med «Rage».
Ettersom selskapet gjerne krediteres for å ha gjort skytespillene til allemannseie, er det trygt å anta at de har en viss snøring på hvordan våpenhåndteringen skal foregå. Mer spenning knytter det seg til bilkjøringen, som utgjør en stor del av det omfattende og ambisiøse spillet.
Les også vårt intervju med utvikleren her.
Overlevelse
Selve handlingen finner sted, som i så mange andre spill, i en postapokalyptisk verden stappfull av mutanter, banditter og andre farer. Du er en av få heldige som ble frosset ned i spesialbygde arker i forkant av at en enorm meteroitt skulle kollidere med jorda, og våkner til en helt annen verden enn den du sovnet fra mange år tidligere.
Du finner raskt ut at den beste måten å overleve på er å samarbeide med de lokale, etterhvert også motstandsbevegelsen. De kjemper ikke bare mot mutantene som florerer etter meteroittnedslaget, men også mot myndighetene - som har en helt spesiell interesse for de nedfryste ark-overlevende. Både spillets stemning og stil er godt fundert i velkjente fortellinger som «Mad Max» og «Fallout» - med en god porsjon «MotorStorm» på toppen.
Heldigvis klarer samtidig «Rage» å kjøre sin helt egen stil, og unngår dermed å gi spilleren en lei bismak av been there, done that, som man så lett kan få av skytespill i velkjente omgivelser. Dette er, tross alt støvet i spillet, et svært friskt pust.
Stor spillverden
Selve spillområdet er stort og spredt. Du har baser i forskjellige tettsteder og byer underveis i spillet, men må hele tiden farte på tvers av ørkenlandskapet i diverse buggyer som selvfølgelig kan pimpes opp for premiesertifikater du vinner i de mange frivillige billøpene du kan delta i.
Det kan være greit å ha et minimum av oppgraderinger for framkommelighetens skyld, men det er våpnene som gjør at du overlever mot alle fiendene som ferdes i den upålitelige ødemarken. Dette er våpen du må kjøpe, og penger tjener du ved å løse oppdrag.
Det er nettopp i disse oppdragene, som alltid løses til fots med et stadig hvassere arsenal, at du finner spillets kjerne.
Til tross for at dette mest av alt er et skytespill, er det en rekke elementer av rollespill med i bildet. Spillstrukturen går ut på at du blir sendt avgårde på oppdrag fra nøkkelpersoner du møter underveis. Det finnes både hoved- og sideoppdrag, og du kan til stadighet velge hvilket av flere aktive mål du ønsker å nå først. Selv om det litt blir en «reis dit, gjør det»-rytme i spillet, er oppdragene som regel så varierte og godt funderte at du ikke føler deg som en nyttig idiot.
Som i de fleste rollespill har du også et omfattende inventarsystem, der du får oversikt over alt rasket du samler med deg underveis. Noe er skrot du bare kan selge hos kjøpmennene i byene, andre ting kan (så lenge du har oppskriften) settes sammen til utstyr som gir deg et fortrinn i kampen. Dette kan være alt fra bandasjer til avansert ammunisjon, for ikke å snakke om små maskingeværroboter, radiostyrte bombebiler og annet snacks.
Velsmurt skyting
Siden det er id Software som står bak spillet, er det ikke annet å forvente enn at selve skytescenene fungerer som de skal. Når du først har kommet deg inn i områdene der mange av oppdragene foregår, er det lett å føle seg hjemme i måten brettene, fiendemønsteret, motstanden, spenningen og tempoet er bygget opp på.
Dette er i kjernen et velbalansert førstepersons skytespill, og alle detaljer oser av den kjærligheten folka i id Software har til sjangeren. Svært lite er tilfeldig, og det er heldigvis lite å se av de klisjeene det dessverre kunne bli litt for mange av i «Doom 3» og 2009-spillet «Wolfenstein».
Kanskje er det nettopp fordi dette er en helt ny serie at utviklerne har kunnet riste av seg noe av trettheten som gjerne følger oppfølgere?
Det veksles til stadighet mellom trange, klaustrofobiske ganger til større, mer åpne områder. Men selv om det i praksis heller mest mot det førstnevnte, er det sjelden man føler seg berøvet for frihet. Det er bare når du er ute og kjører (i bilen, altså, ikke i overført betydning) at du har et lite kart å forholde deg til, ellers er det bare brettenes oppbygning som naturlig viser deg veien mot målet.
Det er sjelden forvirrende, og aldri kjedelig. Og siden du kan gjenopplive deg selv, men (i starten) bare én gang før hjertestarteren må lades opp, er det ofte ganske spennende også.
Fantastisk grafikk
Etterhvert som renommeet ditt vokser i takt med de stadig tøffere oppdragene du gyver løs på, blir ditt nærvær svært så tydelig for myndighetene, som dermed eskalerer sin jakt på deg. Denne overgangen i spillet markeres ganske røft med et diskskifte på Xbox 360-versjonen.
Av hensyn til lastetidene kan det være en fordel å installere begge disse på harddisken, på PS3-versjonen må du gjennom en obligatorisk installering på åtte gigabyte - men til gjengjeld kommer spillet på bare én disk (på Xbox 360 er det hele tre, der den siste inneholder flerspillerdelen).
Grunnen til at spillet trenger så stor plass er ganske naturlig: Dette er et av de mest forseggjorte og vakreste spillene som noen gang er gitt ut på konsoll. Vi har bare fått tilgang til å teste ut Xbox 360-versjonen, og allerede fra det første sekundet hovedpersonen tråkket ut fra arken og himmel og ørkenhelvete åpenbarte seg for ham, var det tendenser til måping.
Den nye spillmotoren id Tech 5, som id Software-veteran John Carmack har brukt ni år på å lage, kommer definitivt til sin rett. Skygger og lys danser om hverandre enten du er innendørs eller utendørs, jeg gleder meg til å se hvordan det hele kan se ut på pc. Spesielt etter at en framtidig grafikkoppdatering kan veie opp for at det hele er presset litt ned i størrelse for å passe på konsollene.
id Software er fortsatt opptatt av at pc-publikummet skal like spillene de lager, og kommer forhåpentligvis ikke til å skuffe her. Bare det at du kan lagre når og hvor du vil, i tillegg til autolagringen, viser at vi har å gjøre med folk som egentlig hører hjemme i pc-verdenen.
Lite utenom oppdragene
Stort sett fungerer altså det aller meste som det skal i «Rage», i hvert fall når det kommer til teknikk og skyting. Det eneste jeg har noe å utsette på, er at styringen på kjøretøyene kan være litt for skvetten. Det føles ikke helt ut som om farkosten du styrer har nok tyngde, jeg savner noe av den røffheten som det visuelle innbyr til.
Om du ikke synes dette elementet av kjøring har noe i et skytespill å gjøre, er det heldigvis ikke noe du trenger å gjøre til en sentral del av spillet. Å komme seg fra A til B i landskapet går som regel raskt og greit, og om du lengter etter å kjøre mer må du aktivt oppsøke løpene i byene.
Å kjøre rundt på måfå i ørkenen er på sin side ikke nevneverdig givende. Du blir tildelt stort sett alle sideoppdrag inne i byene, og som en som liker å drive litt dank i «GTA»-stil skulle jeg gjerne sett litt mer liv laga ute i det fri.
Det er noen småting du kan gjøre, som å mestre et lite antall unike hopp og små utfordringer som brått dukker opp, skyte fiender og plukke blomster. En verden som dette kunne godt ha mer å by på av denslags, spør du meg.
Kongene av skytespill
Utover de tilfredsstillende mange timene god underholdning enspillerdelen gir, kan du også fyre opp ni forskjellige oppdrag spesielt utviklet for samarbeid sammen med en kompis, enten det er lokalt eller online. Dette er legender som danner et bakteppe for hendelsene i enspillerdelen, og involverer folk du vil kjenne igjen fra hovedhistorien.
Opptil fire spillere kan også kjøre mot hverandre i «Road Rage», der du over seks kart kan spille fire forskjellige løpsmoduser.
Det er tydelig at id Software har lagt mye av sjela si i «Rage». Allerede fra første stund, der du blendes av sollys og praktfull spillgrafikk før du kastes ut i actionen - bare for å like etter bli reddet av en figur som John Goodman låner stemmer sin til, skjønner du at dette blir en helstøpt og underholdende opplevelse.
De som mistet troen på at id Software fortsatt er kongene av skytespill etter de siste halvslappe oppvisningene, har bare å bite det i seg. Med «Rage» sitter de nemlig både i førersetet og kjører «shotgun» på samme tid.
