Da jeg først hørte om planene med å lage en Rock Band-opplevelse til PlayStation Portable, ble jeg umiddelbart fylt av skepsis.
Hva nå? En minigitar du plugger inn i PSP’en, en mikrofon kanskje – eller med en fiffig måte å spille «Rock Band» på PS3 inkludert?
Neida, her går Harmonix tilbake til oppskriften bak sine aller første rytmespill, lenge før «Guitar Hero», og lager en opplevelse som minner om PS2-spillene «Frequency» og «Amplitude».
Det mest gledelige er at «Rock Band: Unplugged» er et spill du ikke legger på hylla etter første økt - det har holdbarhet, dybde og formidler musikkforståelse og lidenskap på samme måte som vi kjenner fra «Rock Band»-spillene.
Og det uten at du har lekeinstrumenter som et slags bindeledd til opplevelsen.
Som i PS2-rytmespillene handler det om å holde «striper» som representerer hvert sitt musikkspor (bass, vokal, trommer, gitar) gående gjennom hele sangen.
Både for å få høre hele låten med alle instrumentene og vokalen inntakt, men også for å sanke bonuser.
Dette er hele poenget i spillet. Du låser opp instrumentet, hopper videre til neste og får enkelte styrte partier som du må spille – for eksempel introen eller en gitarsolo. I mesteparten av låta velger du selv hvilke partier du trenger å vise litt omsorg og belønnes deretter når sangen er over.
Måten du spiller på kjenner du raskt igjen fra «Guitar Hero» og «Rock Band»: Linjene kommer mot deg og indikerer hvilke noter (altså farger) du må treffe på riktig takt.
I stedet for en gitarkontroller i plast, eller trommer med ulike farger, bruker du knappene på PSP’en din. Når du har mestret en frase, hopper du videre til neste instrument. Er du rask på labben øker du bonusen din når du rekker multiplikatorsymbolet – og slik fortsetter det.
Du bruker venstre pil, pil oppover samt trekant- og sirkelknappen for å treffe de fire notene, skulderknappene skifter instrumentspor.
Første gang jeg testet spillet, på Harmonixbåsen under E3, var førsteinntrykket delt. For å si det mildt.
Den grafiske innpakningen, menyene og måten du kan spille en karrieredel på minner såpass mye om «Rock Band 2» at det tok litt tid før man skjønte at man faktisk ikke befant seg foran TV-skjermen med en plastgitar eller bak trommesettet.
Men dette er altså et eget, lite beist, som selv om det minner om storebroren, byr på en helt annen måte å spille på.
Etter et utall av timer med spillet priser jeg meg lykkelig over at Harmonix ikke falt for fristelsen med å gjøre som «Guitar Hero On Tour» gjennom å prøve å skape en opplevelse som den i stua med å introdusere en minigitarkontroller som var svært giktfremkallende.
Et hvert godt musikkspill trenger en solid låtliste, og du blir neppe skuffet her. Den inneholder både kjente låter fra begge «Rock Band»-spillene og enkelte nykommere.
Det spenner fra rockeanthems som «Livin’ On a Prayer» (Bon Jovi), en frekk diskoslager «ABC» (Jackson 5), nyere ting som «Mr. Brightside» (The Killers) og eldre klassikere som «Pinball Wizard» (The Who).
Den eklektiske miksen av låter er som vi kjenner fra disse utviklerne, og fokuset er lagt på sanger det er moro å spille.
«Rock Band: Unplugged» er det første PSP-spillet som er utstyrt med en integrert webshop som gjør at du kan handle flere låter, ti stykker er tilgjengelig på lansering, om du føler at de 41 som er inkludert på spilldisken ikke holder.
Spillet har en svært motivasjonsdrevet karrieredel som har lagt fokus på å sanke høyere og høyere poengsummer og dermed flere stjerner, samt låse opp nye sanger og drive karrieren til ditt fiktive band opp og frem.
Du finner ytterligere to spillmoduser, der den ene lar deg spille det instrumentet du vil gjennom hele sangen og den andre er en morsom survival mode.
Den innledende skepsisen er erstattet av nesegrus beundring: Harmonix har gjort det igjen, og har skapt et av de mest interessante og seiglivete spillene på PSP.
