Swarm

Har du hjerte til å kverke disse blå sjarmørene?

«Swarm» er en morsom sammenslåing av ymse konsepter og idéer. På utsiden utspiller det seg som et humoristisk plattformspill, i stil med noe vi kunne ha forventet fra Twisted Pixel («’Splosion Man», «Comic Jumper») eller Ubisofts «Raving Rabbids»-serie.

Konseptuelt er «Swarm» imidlertid noe helt annet – faktisk ganske sadistisk og ubarmhjertig av seg. Kall det gjerne en spirituell arvtager til «Lemmings», der du tar kontroll over et titalls blåfargede småtroll («swarmites») som etter beste evne må ledes gjennom dødelige hinderløyper av feller og avgrunner.

Det faktum at du kan ofre dem for å holde poengsummen din oppe, sier vel egentlig nok om filosofien utviklerne har rettet seg etter.

Liv vil gå tapt

Din oppgave er å styre gruppen minste motstands vei, mens du sanker poeng og plukker opp eventuelle bonuser. Repertoaret deres av koordinerte handlinger lar deg endre formasjonen på gruppa – enten ved å samle eller spre dem, eller stable dem oppå hverandre for en imponerende balanseakt.

Det gjelder uansett å betrakte dem som verktøy i korstoget mot målstreken. De humper av gårde gjennom terrenget som et beklagelig sirkusnummer; dultende inn i minefelt, giftige gasser og bjørnefeller uten egentlig å bry seg med bortfallet av sidemannen.

Liv vil gå tapt – du må bare passe på å holde den slags til det minimale.

Flere «swarmites» betyr at du har et større antall tropper å leke med – og siden flere alltid er bedre enn færre, trenger du sjelden å ta stilling til det motsatte. Her hadde det vært moro å se Hothead gå ut av boksen og eksperimentere litt med designet.

Full fart ned i abyssen 

Essensielt handler «Swarm» om å holde en kontinuerlig strøm av poeng rullende inn. Du vil alltid ha tidspress på deg til å sanke disse for hvert nivå. Nøler du for lenge kan du risikere å forspille bonusen som akkumuleres – noe som, irriterende nok, ofte betyr at du må starte nivået på nytt.

Den største åpenbaringen du vil støte på er hvordan «Swarm» handler om blind velvilje framfor forsiktig kalkulering og kartlegging. Dette går kanskje mot instinktene dine, men så fort du skjønner at spillet ikke er veldig systematisk av seg blir det langt enklere å sende de små blå hodestups inn i de helsefarlige miljøene.

Trikset er likevel å lære seg miljøene først før du raser gjennom dem – noe som strider litt i mot den impulsive «dare devil»-mentaliteten utviklerne prøver å fostre.

Utenom dette koker resten av opplevelsen ned til ren prøving og feiling. Du får ikke tilgang til neste nivå før du har møtt poengterskelen, noe som er frustrerende da «Swarm» gjør en begredelig jobb med å belære deg underveis og peke ut hva du gjør riktig og feil. Her kunne spillet definitivt ha lært av spill som «Super Meat Boy» og selv «Demon’s Souls».

Spillet nyter å utsette «smurfene» for tortur

Resultatet er frustrerende til tider. Du har aldri helt grepet om hva du gjør feil eller riktig, og i stedet må du belage deg på tilfeldighetene. På en annen side er det utrolig enkelt å hoppe tilbake til tidligere nivåer og prøve å slå dine gamle rekorder – uten at dette har noen positiv effekt på de nivåene du faktisk sliter med.

Det er også her mye av humoren og spontaniteten kommer frem. Spillet har nærmest en morbid fascinasjon med å se de små, blå bøte med livet – og det finnes faktisk et helt galleri av digitale troféer i bakkant for dem som ønsker å eksperimentere.

«Swarm» overbeviser aldri helt med humoren sin, delvis fordi den er relativt tilbakeholden, men nyter fortsatt godt av å utsette de forsvarsløse smurfene for tortur. Se hovedmenyen som eksempel, hvor du får prøvesmake alle de sadistiske redskapene før spillet starter.

Jeg synes i utgangspunktet «Swarm» er et fantastisk konsept som ikke strekkes langt nok. Hothead er absolutt inne på noe, men kunne ha eksperimentert enda litt mer med gruppedynamikken for å skape noe unikt og nytenkende.

Det hadde for eksempel vært morsomt å trekke flere konkrete paralleller mot spill som «Lemmings» eller «Pikmin». I den forstand skyter «Swarm» seg selv i foten ved å fokusere for mye på plattforming og racing, og alt for lite på løsing av gåter og generell hodebry.

«Swarm» er et artig plattformspill med innslag av morbid humor. På en annen side er spillet aldri noe særlig mer enn et middelmådig forsøk heller – et farlig faktum, når du tar i betraktning alt det som ligger tilgjengelig på de digitale butikkhyllene i både XBLA og PSN.

NB! «Swarm» er ute på PlayStation 3 og Xbox 360, via PlayStation Store og Xbox LIVE Marketplace. Spillet koster 67 kroner på PS3, 99 kroner på 360.

Oppsummering
Positivt
Morsomt konsept, til dels nytenkende.
Negativt
Frustrerende nivåprogresjon, kjedelige nivåer.
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3