«The Dishwasher: Dead Samurai» kan på mange måter sammenlignes med fjorårets XBLA-favoritt «Braid», for i sentrum av utviklingen av spillet er det kun én person.
James Silva vant en utviklingskonkurranse i regi av Microsoft, og her får vi resultatet.
HEVNGJERRIG SAMURAI
En person som jobber som oppvasker våkner uten hjerte.
Noen har stjålet det, og resten av spillet blir selve manifestasjonen av hans hevn og vrede.
Som du sikkert har skjønt er det ikke historien som gjør dette spillet spesielt – det er det velgjorte designet og et kampsystem med god evne til å engasjere.
Derfor er det en lettelse at det heller ikke legges noe særlig vekt på historien.
Spillmekanikken er i utgangspunktet svært primitiv – du beveger deg sidelengs og går fra skjerm til skjerm mens det dukker opp fiender du skal ta av dage, ikke ulikt retroklassikeren «Double Dragon».
Idet du har fjernet ulumskhetene kan du fortsette til neste seksjon.
VELG VÅPEN MED OMHU
Men der du er utstyrt med never og føtter i andre slåssespill, er du her utstyrt med sverd, kniver og skytevåpen.
Selve kampsystemet ligner mer det vi har sett i spill i Street Fighter-serien og «Double Dragon».
Våpnene har forskjellige egenskaper, og gir deg dermed ulike fordeler og ulemper.
Derfor må du velge våpen med tanke på formål. Det som er effektivt mot én type fiender kan være udugelig mot en annen.
Og det er her spillet vinner hjertet ditt, for kampsystemet har dybde.
Når kampsituasjonene blir kaotiske, og det er fristende å trykke vilt på alle knappene, er det viktig å holde hodet kaldt og konsentrere seg om detaljene. Det blir viktig å studere teknikkenes nyanser, det trenger ikke være veldig komplisert, men det er disse finessene som gjør spillets styrke.
EN SAMURAI HOLDER HODET KALDT
Når skjermen eksploderer i et kaotisk fyrverkeri med eksplosjoner, og det hagler angrep fra alle kanter, kan det være avgjørende å bevege seg til ryddigere plattformer i høyden eller å utføre en avlutningsmanøvre som sikrer deg energi.
Stilen minner meg om Tim Burtons Stainboy krysset med The Crow og japansk kaligrafikunst, noe som er svært tiltalende for et spill i sjangeren.
Det er nemlig flust av detaljer og forseggjorte bakgrunner som lager en helt spesiell stemning.
Den store seieren til spillet går likevel til det nyanserte, responsive og fleksible slåssesystemet, som belønner studenten og gir en tilfredsstillende mestringsfølelse.
«The Dishwasher: Dead Samurai» er et imponerende stykke håndtverk til å være hjertebarnet til bare én person, og seiler inn som en umiddelbar Xbox Live Arcade-klassiker i spillbiblioteket mitt.
At spillet blant annet har en egen co-op-modus kommer som glasur.
