Vinter-OL braker løs i Vancouver 12. februar og varer i drøye to uker, og da er det selvsagt duket for et offisielt spill som skal sette deg i stemning.
SEGA har allerede gitt ut «Mario & Sonic at the Winter Olympics» til Nintendo DS og Wii, mest myntet på de minste selv om dette for all del er solide spill. Gjennom «Vancouver 2010» til PS3, Xbox 360 og PC, legges lista høyere i forhold til grafikk og graden av realisme.
Tryner det på kulen og tar en Eddie «The Eagle» Edwards - eller blir nedslaget fjellstøtt?
Du kjenner kanskje ikke OL-feberen gå i taket med «Vancouver 2010», men litt overraskende klarer spillet å presentere et offisielt, olympisk produkt som på mange måter leverer varene selv om det er for tynt av grener du kan konkurrere i.
Det er i grunn synd og skam at spillet mangler nok innhold, for en del av øvelsene som er med i spillet fungerer faktisk ganske bra.
KNAPPEMOSINGEN TONET NED
Jeg har fortsatt mareritt om «Beijing 2008», et spill som på mange måter videreførte alt det som kan være fryktelig med slike sportsspill:
Repeterende knappeknusing, sjarmløs presentasjon og en kranglete onlinedel.
Likevel er jeg en av dem som imøteser en slik ny sportsspillutgivelse med en slags skrekkblandet fryd.
Eurocom, som utvikler «Vancouver 2010» for SEGA, var også ansvarlige for «Beijing 2008» men har skjerpet seg betydelig på flere områder siden den gang.
Takk og pris!
Det finnes noen gode vintersportsspill som har kommet opp gjennom årene. RTL Ski Jumping-spillene, for eksempel. Serien skaffet seg mange tilhengere og kom med noen riktig så solide spill på 2000-tallet.
Jeg likte også deler av «Torino 2006», det forrige offisielle vinter-OL-spillet, som blant annet klarte å levere en bra skiskytingopplevelse (!). Her måtte du disponere krefter til du kom inn på standplass, hvis ikke var det vanskelig å holde børsa rolig.
Felles for RTL-hoppspillene og «Torino 2006» er at de ble utviklet av 49Games, som i oktober slapp sin konkurrent til Vancouver-spillet, kalt «Winter Sports 2010».
Eurocom har forbedret grafikken i forhold til «Beijing 2008» og konstruert de 14 øvelsene som er inkludert i spillet med mer variasjon. Knappemosingen er fortsatt representert, men bare i beskjedne doser. Enten for å stake fart før du setter ned utforløypa eller som en intens avslutning på oppløpet i 1500 meter kortbane.
Utviklerne har kombinert knappetrykking i små doser med rytmikk og quick time events på en vellykket måte. De aller fleste øvelsene har fått kontroller som kler den aktuelle idretten.
FOR FÅ ØVELSER
Du lurer sikkert på hvilke øvelser som er med i spillet og hvordan de fungerer i praksis?
Totalt 14 øvelser er inkludert, og det fordelt på åtte idrettsgrener.
Se hvilke øvelser som er med i spillet her.
Og da er vi snille og regner aking, bob og kjelke som tre ulike øvelser, selv om disse i spillet føles nært beslektet.
Det er lov å bli litt skuffet over utvalget, for det mangler rett og slett mange nok gode idretter å boltre seg med.
Hva med Curling og skiskyting, for eksempel? Begge hadde vært glimrende innslag om Eurocom hadde klart å lage fengslende gameplay ut av disse øvelsene. Langrenn og kombinert er heller ikke med, men i stedet er fokuset lagt på hopp, alpint, kortbane skøyter og snowboard. I tillegg er det med et par freestyle-øvelser og den nevnte treenigheten av bob, aking og kjelke - øvelser som strengt tatt ikke imponerer.
I stedet for kvantitet virker det som utvikleren har fokusert på å få flest mulig av de 14 øvelsene til å fungere i et spill, det er i hvert fall følelsen som kommer snikende etter å ha spilt «Vancouver 2010» i noen dager.
Hopp i stor bakke er alltid gøy, og det fungerer veldig bra også i «Vancouver 2010». Du har synsvinkel i førsteperson, hører lyden av tung pust, vind og ski i høy hastighet, og ser bare din egen skygge foran deg. Dette krever litt trening, for spesielt det å holde balansen over kulen for å dra på noen ekstra meter er essensielt å få til om du har ambisjoner om å vinne gull.
Kontrollene er løst på en smart måte i hopp. Du må beregne flere elementer av svevet og blir belønnet med ulike poengverdier etterpå, så du vet hvor det eventuelt sviktet. Avsatsen, treff av hoppkanten, selve svevet og landingen er elementene du må konsentrere om. I tillegg til å beregne når du skal lette stumpen fra bommen og finne de beste vindene nedi bakken. Hører du på treneren eller stoler du på egne, metrologiske kunnskaper?
Også alpint fungerer veldig bra. Her har man lagt på en motion blur-effekt som skal simulere fart når du trykker skulderknappen og kryper deg ned for å oppnå høyere fart. Den andre skulderknappene setter stålkantene ned i snøen. Du kan misse inntil fem portpasseringer på vei ned før du diskes, og man mister bare litt fart for hver bom.
En bra løsning - kontra å gi deg tidstillegg eller sørge for bråstans, og du kan fint klare en 2. eller 3. plass selv om du bommer på én port. I alpint, som i de fleste andre grenene i spillet, er det vanskelig å vinne gull men helt overkommelig å oppnå en pallplass uten for mye trening.
PEN GRAFIKK
Det er tre år siden de siste RTL-hoppspillene kom ut til PlayStation 2 og PC.
I mellomtiden har konkurrenten «Winter Sports 2010» allerede kommet ut i fjor høst.
«Vancouver 2010» står seg godt i sammenligning rent grafisk.
Skøyteisen, snødetaljer og lys er godt skildret – dessuten ser du frostrøyk og helt greie ansiktsdetaljer når premiene skal fordeles akkompagnert av nasjonalsangen.
For all del, dette er ikke en konkurrent til «Heavy Rain» når det gjelder hvordan detaljer i ansiktet er skildret, men det visuelle er absolutt ryddig og presentabelt for et slikt spill.
Mens vi snakker om visuell presentasjon er det naturlig å si noe om menyene, og de er ikke like bra. Dette er også en slags konvensjon i seg selv når man snakker om OL-spill.
Her ser de ser billige ut og lar deg bare sortere de 14 øvelsene på ulike måter, velge nasjonalitet og så begi deg ut på jakten etter medaljer. Musikken i spillet er også fryktelig. Den kan heldigvis skrus av om du føler hoppkonkurransen blir skjemmet av den kjønnsløse tyggegummipunken som dundrer ut av høyttalerne.
Challenge Mode er en fin-fin idé i dette spillet. For etter å ha strevd med å ta steget opp fra bronse- eller sølvplass, noe som kan være en tøff utfordring i seg selv, kan du ta turen inn hit og prøve deg på småspill med en tvist.
Challenge Mode tar utgangspunkt i de samme øvelsene, men gir deg små oppgaver og låser opp nye om du lykkes. Det kan være å samle hastighetspoeng i utfor eller treffe snømenn (!) plassert i slalomløypa. At Challenge Mode i tillegg er forbundet med trophies/achievements for hver oppgave du løser, øker motivasjonen.
«Vancouver 2010» inneholder flere vellykkede tolkninger av idrettsgrener, men kunne spandert på oss noen flere. Det er for tynt med innhold. Utvikleren skilter dessuten med muligheten til å spille online (PSN eller Xbox LIVE), eller konkurrere via leaderboards – noe som om det fungerer i praksis etter lansering gir spillet en ny dimensjon.
Eurocom lyktes ikke særlig med dette da «Beijing 2008» ble lansert, men onlinepotensialet denne gang ser bedre ut. Om det fungerer, da...
Jeg hadde ikke forventet å kunne velge Bjørn Einar Romøren som spillbar karakter, kjøpe nye pannebånd og hoppsko til han - eller bruke timer på å lage mine egne karakterer i spillet. Men et minus er likevel det som vitner om manglende idrettsforståelse når Nederland og Portugal dominerer i utfor, eller at en hopper fra Kypros vinner hopp i stor bakke.
Lange lastetider, for lite innhold og smårusk til tross: «Vancouver 2010» er langt på vei et vellykket vintersportsspill der spesielt øvelsene der du har ski på beina glimrer.
«Vancouver 2010» lanseres 15. januar og slippes da til Xbox 360, PlayStation 3 og PC.
PS: PressFire har anmeldt PlayStation 3-versjonen av spillet. Anmeldereksemplaret vårt lot oss ikke få muligheten til å teste spillet i online flerspiller.
