(PressFire.no): Etter noen timer med «Far Cry 6» kan vi avsløre at det har mye genetikk tidligere spill i serien – det spillmekanisk er det en slags videreføring av det de serverte i forrige «Far Cry»-spill og tematisk holder de seg fremdeles til politisk satire - med trykk på siste.
På én måte er det også en retur til røttene – det er denne gangen ikke i et betent sted i hjertet av USA, men på tropiske øyer at handlingen utspiller seg.
I klørne på en tyrann
Du tar her rollen som Dani – en kvinne eller mann som ender opp som geriljakriger etter at en diktator og tyrann (Giancarlo Esposito) holder en nasjon i klørne på ene hånda og en kontroversiell kreftkur i den andre.
Espositos, kjent fra blant annet «Breaking Bad», tolkning av tyrannen Anton Castillo er intet mindre enn hypnotiserende. Naturligvis karikert, men like karismatisk og fascinerende som han er blitt kjent for å levere.
Dani er i utgangspunktet ikke direkte involvert i krigen, men motstandsbevegelsen lover passasje til Amerika i bytte mot litt frigjøringsaction.
Bakteppet er i utgangspunktet bekmørkt og kan minne om mange diktatur med tilhørende grusomheter, men Ubisoft har mikset inn en god dose satire. Det er uten tvil en interessant miks som skaper en original type underholdning.
På ene siden har man velkjente elementer fra politiske uroligheter i Mellom- og Sør-Amerika, men på den andre siden har man alligator-kompis (Guapo) som gafler i seg fiender – eller hva med den livsfarlige pølsehunden med støttehjul?
Virkeligheten ryker ganske fort ut vinduet, men etterlater et kreativt uhøytidelig univers med et fargerikt rollegalleri.
Hoftevrikk i skuddtakt
I våre timer med spillet var stemmeskuespillerne svært gode og utstyrt med boblende og ganske vittig dialog. Den skygger heller ikke unna å komme med syrlige samfunnskommentarer – gjerne på bekostning av amerikansk syn på innvandrere.
Det ene oppdraget vi utførte var plutselig akkompagnert av latinske toner og rytme – tenk «Rambo» med Buena Vista Social Club som hoftevrikk og tilhørende skuddtakt.
Tonen og stemningen tar på flere måter hovedrollen og det er forfriskende. Sigarer og amerikanske biler fra femtitallet nikker utvilsomt Cuba.
Ellers er «Ubiopen» i full vigør, med kontrollposter du kan ta over og stor frihet til hvordan du ønsker å løse oppdraget. Denne gangen har du også et relativt robust system for å smi og forbedre utstyr. Det tas faktisk til det helt ekstreme og man ender opp med noen ganske spinnville «hjemmelagde» dødsmaskiner.
Med mindre reglene sier noe annet i oppdraget, så har du her frihet til å løse det som du måtte ønske. Du kan kartlegge vakter med kameraet på mobiltelefonen før du sniker fra busk til busk med lyddempet rifle – eller stjele deg et pansret beist med kanon for å knuse inngangsdøren og gå berserk.
I løpet av spillet låser man opp et voldsomt arsenal og man står stort sett fritt til å bruke det som man vil – inkludert fly og helikopter. Dette er oppgraderingsfest!
«Just Cause» med personlighet?
Det er fort gjort å assosiere tematikk, omgivelser og friheten med «Just Cause»-serien, men den manglende fysikken og fokuset på «sandkasse» gir det en annen følelse. Det er også verd å nevne at dette har vesentlig mer personlighet og fokus på historiefortelling.
Om man skal være kritisk til noe, så er det ikke alltid like tydelig hva som må utføres i løpet av et oppdrag og man kan fort famle litt i blinde. Spesielt siden reglene for oppdraget kan være ekstremt rigid.
«Far Cry 6» slippes til Ps4, Ps5, Xbox One, Xbox Series S/X, Windows, Stadia og Amazon Luna 7. oktober.