KOMMENTAR (PressFire.no): For noen måneder siden skreiv jeg kommentaren «Guttene som ropte woke» – der jeg framhevet en liten gruppe mennesker på internett som hyler og bærer seg over der de mener er uakseptabelt innhold i spill.
Les mer: Guttene som ropte woke.
Jeg hadde jo et slags håp om at det var den siste gangen jeg trengte å skrive om denne «bevegelsen», men her er vi altså igjen.
For nå har det norskproduserte spillet «Dustborn» fra Red Thread Games kommet ut, og utviklerne får gjennomgå av det gråtende hylekoret – fordi spillet våger å ha både pronomener på figurene, sterke kvinner i hovedrollen og personer med mørk hud på skjermen.
Eller «politikk», som de så gjerne omtaler det.
Er det noen som ikke er hvite? Politikk.
Er det noen som er skeive? Politikk.
Er det noen damer? Politikk.
Er noen tjukke? Politikk.
Sitter noen i rullestol? Sorry, men det er politikk, det også.
Er du brun, sexylubben transkvinne som ikke kan gå? Du er faktisk presidenten i verden. Du er alle storting, riksdager, parlamenter og senater rullet inn i ett. Glem Aristoteles, det er du som fant opp politikk.
Jeg blir så lei. Men ikke lei nok.
For håhåå, nå har tøyset fått et nytt lag.
For nå har det også blitt blandet inn faktisk politikk.
«Dustborn» har jo fått statsstøtte, og vinner dermed medalje for å være det første spillet som blander politikk, politikk, politikk, politikk, politikk OG politikk.
Men aller først så må vi jo påpeke at hylekoret har helt rett:
«Dustborn» er en DEI-atombombe!
DEI (Diversity, Equity, Inclusion – mangfold, likestilling, inkludering) de skumleste ordene en spesiell type hvit gamer kan høre i disse dager, virker det som.
Akkurat hvorfor er det ingen som helt kan eller tør å forklare uten å skrulle det til med konspirasjonsteorier en oppegående treåring kan tilbakevise, men rasende på hele konseptet – det er flere enige om at vi må være.
Et spørsmål til dere som bruker inkludering som skjellsord: Ble dere ikke utestengt nok i barndommen til å skjønne hvor ekkelt og ...merkelig det er?
Da Red Thread skulle velge besetningen i spillet bestemte de seg for å plukke fra alle kanter og sjatteringer av mennesker – en salig miks i hvert fall jeg syntes de fikk til å fungere godt i spillet.
Les også: Anmeldelse av «Dustborn».
For meg personlig synes jeg jo det er interessant og gøy når spillet både greier å formidler litt og samtidig tøyse litt med alt fra rase til religion og fysiske utfordringer på en som regel naturlig måte.
Allerede der er jo egentlig debatten over. Spillet er jo bare slik det er.
Live with it. Who cares. Hva er det til middag? Jeg tror det blir indisk i dag. Eller er det for politisk?
I en litt mindre fjollete verden hadde vi diskutert Red Threads versjon av USA, vi hadde diskutert hvorfor den eller den personen gjorde sånn og sånn, vi hadde ledd av vitsene og rullet med øynene av den litt vel ham-fistede måten å fortelle ting på.
For noen er historien påtatt, for andre føles den kanskje mer som en gøy «what if?»-seanse, mens for en tredje var det kanskje interaksjonene mellom menneskene i spillet som traff godt eller bommet.
«Dustborn» er ikke uten kritikkverdige elementer, men heller ikke uten ting å applaudere – hvilket kulturprodukt er vel det?
Vi hadde diskutert gode og dårlige ting i spillet. Også hadde vi sagt at vi likte eller ikke likte det. Også hadde vi spilt et nytt spill.
Men vi kommer aldri så langt.
Og det er hele problemet med «debatten» som enkelte skrur til rundt «Dustborn».
Vi kommer aldri fram til å snakke om innholdet i spillets historie eller hvordan denne «inkluderende» gjengen faktisk endte opp der de er eller hvordan de fremstår i spillet.
«Dustborn» er ganske enkelt et spill om en gjeng folk som er slik de er, en gruppe figurer skapt fordi utviklerne hadde lyst til det.
Et spill som har en historie som både inneholder og har et sterkt budskap om politikk, slik nesten alle narrativt drevne spill har, med en historie utviklerne hadde lyst til å fortelle.
Det er dessverre ikke overraskende, men like fullt fryktelig slitsomt, å se noen ønske å kneble kunst og kultur som formidles fordi de ikke liker innholdet.
Grupper av spillfansen er blitt sin egen verste fiende de siste årene, der de etteraper nittitallets hysteri med krigsfonter og overdrivelser for å forsøke å stanse spillutgivelser og å trakassere utviklerne bak de.
«Dustborn» er beskyldt for mye rart:
Det har «tvungen inkludering». Det har sugerør i statskassen. Det er venstrevridd propaganda. Det er rasisme. Det er ulovlig. Det oppfordrer til kansellering. Det er kleint og cringe.
Det er liksom ikke måte på.
«Tvungen inkludering» i et spill, dere. For et konsept. Som om noe som helst i spill er en naturlig hendelse og ikke en skapt ting allerede.
Som om ikke Commander Shepard ble inkludert i «Mass Effect» av noen som bestemte seg for at Shepard skulle se akkurat sånn ut.
På et tidspunkt var det et møte hos BioWare der de gikk gjennom forslag til design og bestemte at Shepard skulle være hvit. Og både mann og dame. Politikk? Ikke denne gangen!
Det er vanskelig å se hvor konseptet engang kommer inn her. «Dustborn» er ikke en etablert merkevare. Det er ikke et spill der noen har endret noe for å tekkes en vei eller en annen. Det er et originalt verk.
Hele konseptet «tvungen inkludering» faller på stengrunn når den originale visjonen hadde med persongalleriet som nå kritiseres for å være med.
Det virker som om «tvungen»-delen bare hives med for å gjøre kritikken av «slike spill» mer spiselig, for å gjøre at det ikke bare er hat mot inkludering.
For uten «tvungen» blir liksom bare å hate minoriteter for å eksistere i spillet, og vi har jo et ord for den slags allerede, har vi ikke?
Nei, dette kan vi ikke ha noe av. Spillet må knebles. Utviklerne må henges ut. Aller helst skal de drives fra sosiale medier og miste jobben!
Hvorfor, egentlig? Who the fuck cares? Ingen kompromisser er tillatt! Alle mann til pumpene!
Jeg tror en hel haug av kritikerne ikke engang har fått med seg at dette ikke er et særlig realistisk spill – at det faktisk er et overnaturlig superheltspill.
Som regel har ikke kritikerne spilt selv, men baserer alt på noen skjermbilder de har sett eller febrilsk skrubbing i en «Let's Play»-video, som ødelegger litt av poenget i et «choose your own adventure»-spill som dette, og som samtidig fjerner nyansene valgene du ikke tar kan gi.
Sikkert fordi de skal kjappe seg til krenkekrakken over at spillet forsøker å fortelle at ord er farlig (i kontekst i spillet: fordi de bokstavelig talt er superkreftene).
At ord brukes direkte som våpen er en gammel trope brukt i klassikere som «Ringenes Herre» og «Star Wars» – men her er kommer vi ikke forbi konseptet fordi det er «woke» å bruke ord også nå.
Eller «pinlig woke», som spillet nå omtales som av enkelte. Fordi det er så mange brune og kvinnelige figurer her at bare «woke» ikke holder!
Som jeg ikke skjønner heller. At protagonistene i et dataspill er «overdrevent variert» er liksom ikke noe nytt.
Skal vi kritisere «Chrono Trigger» for å ha en dritsterk dame, en nerdy dame, en androgyn edgelord, en token «normal» fyr, en robot og en frosk i hovedrollene?
Nei, masken har for lengst forsvunnet; det handler ikke lenger om en motstand mot «tvungen inkludering» i spill eller at spill har brukt konsulentselskaper til å bli mer «woke».
«Dustborn»-fadesen viser oss at det rett og slett ikke er lov å lage spill som man selv vil mer, dersom det inkluderer noe som helst som minner om mørkhudete, kvinner eller lubb.
Det er kun på overflatenivå at spillet skal vurderes, og det slaktes om ikke førsteinntrykket er godt nok.
Men selv om du ikke liker «slikt» så er jo ikke det et kjempeproblem. Det finnes jo en utrolig enkel løsning: La vær å spille spillet.
Om du føler du ikke vil spille det eller føler du ikke er i målgruppen, så er det jo ikke verre enn det. Det er sjukt mange andre spill.
«Dustborn» var ikke noe du hadde lyst til å spille før, men som så ble endret for å være mer woke. Ingen har blitt lurt her. Ingen har blitt forledet til å tro at spillet er noe annet enn det det er.
Det kom ut over 20 000 spill i fjor alene. Spill et av de, da vel!
Spill «Sex With Hitler» istedet, da vel. Ingen bryr seg, selv om det spillet åpenbart leker med kontroverser.
Men neida, det blir for lettvint.
For mange av de som freser over «Dustborn» så holder det ikke å bare spille noe annet. Her må alle involvert i det å lage spillet sables ned.
Som jeg viste i min forrige kommentar er det mange grunner til det, men mye kommer fra ekkokammerene på internett som jasses opp av personer med økonomisk gevinst.
Det er jo ingenting som viser hvor glad du er i spill som å forsøke å ødelegge for de som lager spill.
Og utviklerne skal sables ned med de dummeste argumentene du kan tenke deg.
Argumenter som er misvisende halvsannheter fra et ignorant utgangspunkt på det beste, rene løgner på det verste – men alle i stor grad tøys.
De siste dagene har grumset på internett, de som bokstavelig talt tjener penger på å hause opp drama om spill, flydd i flint over at «Dustborn» i det hele tatt er lansert.
Det som er litt fascinerende denne gangen er at de gråtende man-babyene på internett nesten har skjønt hvor idiotisk denne tankerekka er, og at de angriper noen som har gjort nettopp det de i utgangspunktet ønsket:
Å ha lagd «sine egne spill» og holdt seg unna deres «egne».
Det å bare rope «WOKE! DETTE SPILLET ER WOKE! HERREGUD SÅ WOKE!» inn i mørket har en begrenset levetid, så da må noe annet finnes for å holde mølla i gang.
Derfor har samtalen rundt «Dustborn» dreid inn på et elendig sidespor, der totalt subjektive ting blir hamret ned som fasiter, der alle plutselig er eksperter på finansiering og tekniske skavanker i spill, og hvor ingen får lov til å like noen aspekter i spillet.
Praten har etter lanseringen av «Dustborn» har dreid seg om varianter i denne utrolige buketten:
Poenger som ikke gjør noe annet enn å vise hvor utrolig lite peiling de som prater om det har.
Ikke vet de hvordan støtte fra NFI fungerer, ikke vet de hvordan spillutvikling fungerer og sannelig vet de heller ikke hvordan det å gi ut spill fungerer heller.
Til deg som oppriktig sitter og skriver disse tingene i sosiale medier eller kommentarfelt: Slutt. Du driter deg ut. Du fordummer og forsøpler hele hobbyen du forsøker å «redde».
At folk outer seg selv på denne måten burde få de til å trekke seg langt inn i anime-putelageret sitt og skjemmes, det burde få de til å våkne midt på natten og kaldsvette over det de sier og gjør.
Jeg gremmes på vegne av alle som bruker disse «poengene» som en slags win for sin sak, fordi det er så fryktelig patetisk – spesielt når all diskusjon stammer fra det samme utgangspunktet, og vi alle vet hvorfor så mange plutselig er «bekymret» over utgivelsen av «Dustborn».
Men i stedet er det enten komplett ignorering eller fullstendig double down når usannheter og misvisende ting blir påpekt og nyansert – å motsi noen er å krenke på det groveste.
Det er ingen som blir mer krenka og dritsure over å bli motsagt enn disse alpha-folkene som i følge seg selv står i fronten mot alt av sensur og negativ endring.
Det spiller ingen rolle om de som forsøker å si imot faktisk jobber i bransjen, faktisk sitter på unik innsikt, har direkte kilder eller fakta å slå i bordet med – det er nå brukt så mye energi på å være sinna på noe at disse folka ikke kan vri seg unna.
De som lagde «Dustborn» er venstrevridde marxister som hater hvite folk, som ønsker å fjerne alle hvite fra alle spill!
Regissør Ragnar Tørnquist har lyst til å drukne babyer!!!
Fanatismen har slått for god rot hos enkelte, og om noen våger å prate positivt om «Dustborn» eller andre slike spill, om noen våger å komme med en eneste motsigelse – da skal de få det.
Sjekk ut en hvilken som helst video fra noen som sier de liker «Dustborn». Sjekk ut en eneste positiv tweet, video, artikkel eller annet innhold. Sjekk ut selv nøytrale diskusjoner eller nyhetsartikler.
Det er garantert at du finner de i kommentarene, inngrodd som skjeggkre i veggene på en gammel hytte.
Voksne, tilsynelatende oppegående mennesker, som oppsøker all prat om et spill de ikke bryr seg om for å spre oppspinn, for å godte seg over at spillet går dårlig, for å henge ut utviklerne – som gulper ned på herrebrystene sine i sinne over at spillfiguren Sai er muslim og at Pax pusher folk med ordene sine.
Det er noe merkelig med det. Jeg blir nesten fascinert.
Men om du ramler over en som forsøker seg på disse poengene så har du her en hendig liten guide til å bruke skumle fremmedord som «fakta», «nyanser» og «innsikt».
Konsepter jeg har innsett er vanskelig å få denne gjengen til å høre på, men vi må nesten begynne å skyte ned denne idiotiske tankerekken, for det eneste disse folka trenger for å «vinne» er at alle vi andre holder kjeft.
Og det går bare ut over spillutviklerne, hvis dødssynd er å lage dataspill.
Å bruke statistikk burde jo være grei skuring når man skal forsøke å se på hvor populært noe er.
Statistikk er et utrolig kraftig verktøy som koker vekk antakelser og synsing, og som viser oss hvor skapet står. Statistikk vinner kriger!
Det blir med ett problematisk å bruke statistikk når tallene som presenteres er mangelfull, ufullstendig og i tillegg ikke omhandler noe som er særlig relevant.
For i sosiale medier og forumposter er det spesielt én ting som går igjen. Denne statistikken fra SteamDB.info:
«Dustborn» nådde et tak på 83 spillere kort tid etter lansering ifølge SteamDB, som er et utrolig lavt tall og som viser at spillet er en flopp.
Men stemmer dette, sånn umiddelbart? Hva betyr egentlig samtidige spillere her? For en som jobber i media er det viktig å ikke se kun på det tallet.
En artikkel på PressFire bryter kanskje hundre samtidige lesere, for eksempel – men kan ende opp med flere titusener av lesere totalt. Og på samme måte som enkelte lesere blokkerer analyseverktøyer og ikke blir talt med, teller SteamDB bare brukere med åpen profil.
Klart, hadde «Dustborn» vært et MMO-spill hadde det vært krise med 83 samtidige spillere.
Men «Dustborn» er et énspillerspill som kan rundes på en dag eller to. Folk kommer ikke til å henge inne i spillet i mange dager og uker – det er ikke naturlig, eller et mål, å ha lang holdbarhet på spillerne her.
Red Thread hadde sikkert syntes det hadde vært stas med «Wukong»-tall, men de er et lite studio som ikke trenger å selge 10 millioner eksemplarer på én uke for å gå i null.
Men 83 spillere er jo tallet. Så hvordan kan jeg si at det ikke er dårlig?
Jeg sier ikke at det ikke er et lavt tall. Det er et lavt tall. Og det er nok lavere enn Red Thread hadde håpet på.
Men la oss stikke fingrene i jorda: «Dustborn» er et ambisiøst, men lite nisjespill som har flydd ganske greit under radaren – og som ved første øyekast framstår som ekstremt politisk ladet og kommer ut i en tid der jeg tror fryktelig mange er dritt lei av å høre om amerikansk politikk.
I tillegg tenker jeg utgiverne skal få klask for å ikke ha nailet markedsføringen her.
Jeg har ikke tro på at «Dustborn» kommer til å selge i bøtter og spann, men at det selger nok til å være bra nok for lille Red Thread? Det er ikke usannsynlig over tid.
Det jeg sier her er at det å peke til samtidige spillertall i nettbutikken Steam på ingen måte er en fasit på hvor mange som har kjøpt et spill. Og det sier nada om et spill er eller kommer til å bli en suksess eller ikke.
«Grattis, du er en av de 83 som har spilt spillet høhøhø» er en kommentarvariant jeg har sett titalls ganger rundt om i sosiale medier når noen våger å si at de har spilt «Dustborn».
Menneskeheten blir kollektivt dummere for hver gang.
Om vi tenker oss om to ganger så er jo det temmelig innlysende:
For det første er «Dustborn» ute på i hvert fall seks andre plattformer enn Steam: PS4, PS5, Xbox One, Xbox Series S/X og Epic Games – plattformer vi ikke har tall fra.
PlayStation og Xbox har omtrent dobbelt så mange aktive brukere enn det Steam har, og «Dustborn» er det jeg vil kalle et skikkelig konsollspill. Det er ikke usannsynlig at spillet gjør det bedre på de to enn på Steam.
For det andre: Vi har utallige eksempler på at de to tallene (samtidige og totale) ikke henger sammen særlig. Og om det er en suksess er det i hvert fall ingen som vet.
Sjekk ut denne suppa:
Jeg tok en runde og snakket med flere norske utviklere for å få vite om dette stemmer med deres oppfatning.
Flere kunne fortelle meg at spillene deres selger 20-30 ganger det som er samtidige spillere i snitt per måned – seks-syv år etter lansering.
En norsk utvikler forteller meg at de solgte hundre tusen eksemplarer et par måneder etter lansering, men at de aldri nådde mer enn rundt 400 samtidige spillere på Steam. Brorparten av salgene deres kom på konsoll.
En annen utvikler ga meg direkte innsyn i salgstallene sine, som blant annet viste at de solgte 100 ganger så mye som toppen av samtidige Steam-spillere viste under sommersalget i juni.
Hundregangeren der, altså.
Med disse konkrete tallene tar du kanskje poenget mitt: Disse to tallene henger ikke sammen. I det hele tatt.
Så hva betyr egentlig 83 samtidige på Steam for et spill som også er på konsoll?
Ingen vet!
Det kan være at spillet har solgt 50 000. Det kan ha solgt 2000. Det kan ha solgt 80 000. Det kan ha solgt 40 000. Det kan ha solgt 4000.
Spillet kan ha solgt ti ganger bedre, eller ti ganger dårligere på konsoll enn på Steam. Salget kan ha gått helt etter planen, eller det kan være krisestemning hos Red Thread.
Vi vet ikke.
Nei, det holder ikke å komme rekende med fuckings samtidige brukere på Steam. Spillet har knapt vært ute i en halv måned.
Denne fikseringen på antall samtidige spillere er faktisk en av de dummeste trendene jeg ser og hører blant spillinteresserte for tiden. Folk ser på et tall og tenker at det ikke var høyt, så da må det være en fiasko, helt uten noen form for nyanser eller innsikt.
Jeg ser også folk bruke antallet som ser på et spill på Twitch som en pekepinn på populariteten til et spill – en hysterisk feilaktig måte å se på bransjen på.
Samtidige spillere viser et absolutt minimum, som gjør at vi kan se om et betalspill har gjort det godt, slik vi gjorde med «Palworld» og «Wukong» siden tallet var så høyt, men den samme målingen av tall sier ingenting om hvor mange som faktisk har spilt.
Det er ikke sånn det fungerer.
Når det blir for åpenbart at det å hate på «Dustborn» har grobunn i rett frem rasisme og minoritetshat, så finner folk fram til andre ting å være «bekymret» over.
Du kan tro det glinset i kjakene til ragebait-youtuberne når de fant ut at «Dustborn» hadde fått statsstøtte – et konsept helt fremmed for mange – og plutselig skulle alle være kritiske til den delen.
Som jo egentlig er en sunn debatt å ta, om det ikke var for at ingen greier å faktisk snakke om det, men heller skal ta ekstremvarianten og utbasunere at «Dustborn» ikke bør få støtte fordi det er så DEI-fylt – eller at et spill som er «objektivt dårlig» ikke skal få støtte.
«Dustborn» har fått til sammen 14 millioner kroner fra Norsk Filminstitutt, pluss et mindre beløp fra kulturpotten til EU.
Det er ikke en voldsom sum sånn egentlig, men det er faktisk blant de største gitt til et spillprosjekt her til lands noensinne.
Så hvorfor har nettopp «Dustborn» fått så mye?
De siste årene har det vært mye politisk arbeid rundt dataspill i Norge, og både høyre- og venstresiden i norsk politikk har vært samkjørte på at dataspill er noe å satse på.
Både Solberg og Støres regjeringer har lagt ut spillstrategier som spesifikt sier at det skal gis mer penger til færre spill – samtidig som potten til spill har tredoblet seg på ti år.
I praksis ser vi at det ikke har blitt særlig færre utdelinger, ettersom det er kommet inn så mye mer penger, men summene som kommer inn til de største er økt.
Som jo er naturlig nok, siden prislappen på å lage spill også er blitt høyere, og det trengs mer folk.
Det er likevel verd å sette ting i perspektiv: Når vi snakker om «de største» i Norge, så er det fortsatt på et veldig lite nivå.
Såpass lite at disse insentivene betyr svært mye.
«Dustborn» var under utvikling akkurat da spillstrategien Spillerom kom ut i 2019, og har derfor fått en noe høyere total tildeling enn om vi ser på spill før strategien.
De er derimot langt fra de eneste som har fått støtte, og det sier jo litt om at det er mange som får når «Dustborn» som en av de største bare har fått noen knappe prosenter av potten. Det er ikke sånn at «Dustborn» har støvsugd NFI her.
Fokuset på spillet er jo helt blåst ut av proposjoner når vi ser på disse tallene.
Men denne «store» tildelingen kommer altså av at det er satt av mer penger, og mer penger til de som har størst gjennomføringsevne.
En klassisk misforståelse er at det er NFI-ansatte som sitter og bestemmer hvem som skal få penger basert på hva spillet handler om. Det er det ikke:
I søknadsrundene er det et uavhengig utvalg som vurderer og gir penger basert på kunstnerisk innhold, gjennomføringsevne og markedspotensial.
Red Thread, med Ragnar Tørnquist i spissen, er blant de aller mest kompetente spillutviklerne vi har, med en god evne til å lansere spill. Det er klart de står sterkt i en slik tildelingsrunde.
Men vent! Det står i retningslinjene hos Norsk Filminstitutt at de kan prioritere spill som legger til rette for mangfold!
AHA! DEI DETECTED! STATEN PUSHER DEEEI!
Fordi mangfold og inklusivitet er negativt!
Men vent igjen! Realiteten er nok en gang ikke så enkel:
For i overveldende stor grad er ikke dette noe som blir prioritert i det hele tatt av NFI.
Kanskje litt fordi store deler av forskriftene for spilltildelingen ble omskrevet for kort tid siden – og Filminstituttet er i ferd med å samle statistikk fra søkere for å kunne se hva som trengs.
I fremtiden vil det nok kunne være et større fokus her, for norskproduserte spill er faktisk svært sjeldent særlig inkluderende, ut over at kjønnsbalansen nesten er lik!
Rapporten «Mangfold i Norske dataspill» viste for noen måneder siden dette godt:
Det viser jo at det å pushe «DEI» overhodet ikke har vært et fokuspunkt for spill produsert i Norge. Og dermed heller ikke for tildelingene fra NFI.
I det hele tatt.
Gud forby at ett eneste spill kommer ut har noe som helst «sånn», hæ?
Motstanden mot «Dustborn» eksemplifiserer dermed at hylekoret ikke tillater noen slike spill. Her skal ingen spill som har representasjon eller inkludering slik «Dustborn» har det, få støtte.
Og om det får det, så er det plutselig «bekymringer» over hvorfor enkelte spill får støtte, og hvorfor en agenda pushes.
Det er så fryktelig lett å se gjennom disse poengene.
Det som virkelig hadde vært en sak var om staten hadde singlet ut prosjekter og nektet å støtte dem på bakgrunn av at de var «for woke».
La oss kalle en spade for en spade: Om «Dustborn» var en dudebro-shooter uten noen form for inkludering som solgte dårlig hadde det ikke vært debatt om NFI-tildelingene i det hele tatt.
Jeg caller bullshit på alle som sier noe annet.
La oss se på den faktisk interessante delen av debatten: Hvorfor støtter Norge spill i det hele tatt?
NFI forvalter altså dataspillkulturen i Norge på oppdrag fra regjeringen.
I Kulturdepartementets tildelingsbrev er det like mange mål for spill som for film, og det er for lengst blitt hamret inn av et samlet politisk apparat at det er NFI som skal være det.
Det settes av i overkant av 60 millioner kroner i året til å støtte utviklingen av dataspill i Norge i disse dager, en sum som har økt jevnt og trutt de siste årene.
I perioden «Dustborn» fikk tildelinger ble det gitt omtrent 150 millioner kroner til utvikling av norske dataspill gjennom NFI, i tillegg til støtte fra regionale filmfond og andre mindre poster.
I den samme perioden har norskproduserte spill generert minst 1,9 milliarder i omsetning.
Denne summen hadde ikke vært den samme uten støtten fra NFI, som hele utviklerbransjen er enige om har vært utrolig viktig – snakk med hvem som helst i den norske bransjen, og du får det samme svaret.
Støtten fra NFI utløser privat investorkapital, den skaper og holder på arbeidsplasser, og gir internasjonal anerkjennelse for norsk kunst og kultur.
Titalls millioner verden over spiller norskproduserte dataspill.
Nesten 99 prosent av disse pengene bransjen tjener kommer fra utlandet, og dataspill er den største kultureksporten Norge har, målt i kroner og øre.
I dag er over 800 personer ansatt i spillutviklerselskaper i Norge, og den årlige omsetningen har doblet seg på svært kort tid.
La meg forsøke å fortelle det i klartekst: Dette er ikke penger som bare er «gitt bort». Støtten til spill er en investering AS Norge gjør – som de har fått særdeles god utbytte av de siste årene, og det skaper arbeidsplasser.
Jeg vil tro at selv den mest innbitt økonomisk konservative vil se på disse tallene og tenke «hmm, dette var ikke en dum investering».
Ta det fra en som har vært særdeles kritisk til Kulturdepartementets håndtering av spill i mange, mange år, før de mange nye reglene og satsingene kom: Denne debatten er død. Selvfølgelig skal vi støtte spill. Du er ti år for sent ute.
Den potensielle oppsiden framover i tid er også noe å se på: I Sverige omsetter svenske spillstudioer for nesten 90 milliarder kroner – nesten hele laksenæringen i Norge. De har skapt nesten 10 000 arbeidsplasser.
Skal vi slutte å satse på dette?
Samtidig: Pengene er ikke borte. Hvor tror egentlig folk støtten blir av?
Det er lett å kikke på en sum som gis ut av det offentlige og tro at dette er penger som forsvinner fra statskassa for alltid.
Det er jo sånn det foregår når jeg og du punger ut for noe i butikken: Når dasspapiret er i hus er pengene borte fra lommeboka.
Men sånn fungerer det ikke når staten er involvert. Pengene blir ikke sendt rett til kontoen til Ragnar Tørnquist, slik at han kan drukne babyer og spre sin hatefulle retorikk om inkludering og det å være snille med hverandre.
De 14 millionene til Red Thread har i stor grad gått med på å finansiere spillets utvikling i Oslo, som i praksis betyr penger til husleie, lønn til utviklerne og alle avgifter som følger med.
Det går ikke fryktelig lang tid før de 14 millionene er resirkulert tilbake i statskassa. The circle of life – staten får sitt.
Og hey, om eksterne investorer også kommer med penger, slik de gjorde med «Dustborn», så betyr det friske penger som også går inn i statskassa til slutt! Helt uten at spillet engang er lansert!
Makroøkonomi, dere!
Og om alt går trått og spillene feiler, så har støtten i absolutt verste fall vært med på å beholde viktig kompetanse i landet og frisket opp viktige digitale ferdigheter.
Støtten til spillet burde med andre ord ikke være fryktelig kontroversiell, sånn om vi ser på de faktiske grunnene til at spillet har fått støtte – og ikke bare tenker «jeg vil ikke at pengene mine skal gå til innhold jeg ikke liker».
Da får du stemme på et parti som ikke vil gi støtte til spill, da.
Som kan bli et problem, ettersom alle partiene er temmelig enige om at kulturstøtten her til lands skal inkludere dataspill.
Fordi de ser at dette er noe som gir arbeidsplasser og tigangeren tilbake.
Denne uomtvistelige faktaen hindrer derimot ikke Are «Sløseriombudsmannen» Søberg å møte opp på Dagsnytt 18 for å «debattere» hele lanseringen av «Dustborn» som noe kontroversielt.
NRK skal ha smekk på fingrene for å omtale det som «diskusjoner verden over», helt uten å få med seg at dette er en liten høylytt hatgruppe på internett som ikke speiler gamere generelt – men det er jo fint at litt tid settes av likevel:
For i en helt utrolig oppvisning av hvordan man dummer seg ut på riksdekkende TV, greier Søberg å sitte i studio og forteller alle at det ikke er liv laga å støtte utviklingen av spill, at «Dustborn» er «pinlig woke som hører hjemme i 2018» og at staten korrumperer ved å påvirke kultur.
Dere må nesten se det selv, 31 minutter inn i Dagsnytt 18 forrige lørdag, ved å klikke her.
– At vi tror at staten kan bidra til verdiskapning, det er tøys, kan Søberg på helsprøtt vis fortelle oss, i god Ron Swanson-ånd.
Dette fordi det er et «effektivitetstap» i det å skattelegge folk (??), så fordi NFI har driftskostnader på 10-15 prosent (?!) og så er det et problem at staten skal velge vinnere (joda, det kunne vært et poeng).
Å mene at staten ikke kan bidra til verdiskapning er en vanvittig påstand i seg selv, men kanskje Søberg vet noe vi ikke vet?
Kanskje det ikke har fungert i det hele tatt for spillbransjene i andre land?
Oh wait!
Dette er bare land og tiltak jeg kommer på sånn i farta. USA, Belgia, Frankrike, Tyskland og mange andre girer også opp støtten.
Og i tilfelle du allerede har glemt det fra forrige paragraf: I Norge har vi doblet omsetningen og arbeidsstokken takket være statens økende fokus på spill.
På den andre siden av bordet hos NRK sitter NFI-direktør Kjersti Moe og forsøker å fortelle at for hver krone de har dyttet inn i norsk spillindustri genererer bransjen ti kroner i eksportinntekter tilbake – et poeng som ikke besvares av Søberg engang.
Litt spesielt når sløseri er hele greia hans.
Men det er jo en velkjent taktikk det, når du blir kledd naken må du for all del ikke innrømme at du tok feil, men heller hoppe raskt til et nytt poeng.
Moe forteller to-tre ganger at staten slett ikke er de som vurderer spillene som får støtte, og at kriteriene for å få støtte slett ikke krever mangfold – poenger som burde ha tatt livet av hele debatten.
Men Søberg sitter altså og hører på at Moe sier at de statlige ansatte ikke vurderer innholdet, og så forteller han øyeblikkelig det stikk motsatte – at hun «som statlig ansatt skal ha en mening om innholdet».
Moe forklarer at NFI støtter norske spillutviklere både fordi de vil støtte spill på norsk for blant annet norske barn, men også fordi de ønsker å bygge industrien her til lands.
Søberg setter spørsmålstegn til hvorfor NFI løfter fram inntektene fra eksporten av spill som noe bra, og spør om hvorfor selskapet bør sitte i Norge – «Dustborn» er jo ikke norskspråklig – og fikk ikke med seg at Moe svarte generelt på at de skal støtte både norskspråklige og spill som bygger industri.
De to trenger ikke henge sammen.
– Jeg kan ikke se at ungdom i USA får noe utbytte av at utvikleren sitter i Norge, sier Søberg.
Hva i all verden betyr det? Vi vil jo ha inntektene til Norge? Hva er det han mener?
Så dreier han poenget inn på at stater i øst-europa som «styrer» kultur er noe vi kritiserer, samtidig som vi gjør det selv. Selv om, igjen, NFI ikke bestemmer hvem som får basert på innholdet.
Kjersti Moe sier at det er ønskelig å ha en norsk spillindustri for at norske utviklere skal kunne fortelle og formidle sine idéer fra et norsk perspektiv til verden. Selv om et spill ikke handler direkte om noe i Norge, betyr ikke det at det ikke skal lages i Norge.
Poenger som flyr langt over hodet på Søberg.
NRKs Anne Katrine Førli trekker fram en Facebook-post han skrev, der han sier at det å ha «woke»-greier i produkter er passé, at det var noe folk brydde seg om for årevis siden.
Dette bekrefter han, og sier at spillet inneholder elementer som hadde hørt hjemme i 2018.
Du vet, «woke» er jo ikke noe noen bryr seg om i 2024. Inkludering er ikke noe spillselskaper driver med i 2024.
Så hvorfor i all verden sitter jeg og skriver denne saken da – hvorfor er Søberg på NRK for å fortelle om blant annet «woke»-elementene i spillet?
Hvorfor har det de siste månedene dannet seg en liten, men fanatisk gruppe mennesker som oppsøker «woke» spill bare for å påpeke at de er «woke»?
Tror Søberg helt seriøst at all greia rundt «woke» er over? Nå må vi våkne her, da.
– Jeg har ikke spilt spillet, og det er jeg helt enig i at er noe av det teiteste, at folk som ikke har spilt et spill skal kritisere et spill, forteller han.
Endelig er vi enige, Søberg. Dette er uendelig teit.
«Sløseri» var det han ble kjent for å stå opp mot, men nå har han stiller opp til debatt for å fortelle andres meninger har han bare blitt et ledd i anti-woke-apparatet, han også.
Det er jo trist.
Anne Katrine Førli spør om vi egentlig trenger statsstøtte når bransjen genererer over 600 millioner i eksportinntekter – et spørsmål som burde vært det Søberg innledet med.
En spørsmål verd å stille, som kan være med på å oppklare og opplyse. Vi er alle tjent med at NFI får spørsmål om hvordan og hvorfor på riksdekkende TV.
Det er helt sant at mange prosjekter NFI støtter ikke ender opp med å tjene penger, og det er helt sant at flere studioer lener seg altfor mye på NFI over altfor lang tid.
Dette er en diskusjon verd å ta, men som har null med enkeltprosjekter som «Dustborn» å gjøre, og som ikke skal starte med at vi arresterer utviklerne for innholdet sitt.
I stedet blir det et slitent format der Søberg får gevinst blant sine følgere for å være kontrær, med det absolutte minimum eller ingenting av eget arbeid for å se om ting han utbasunerer faktisk stemmer.
Radikalisert til det punktet at han stiller opp hos NRK for å prate om noe han overhodet ikke har snøring på, uten noen form for forberedelser, uten noen form for skam over at han sitter foran åpne kameraer og bare repeterer talepunkter andre har bedt han om å si.
Han skjønner det ikke selv heller, for i en senere Facebook-post skryter han av egen opptreden.
Seansen fortsetter:
– Det er jo noen elementer i spillet hvor man skal aktivt lære å kansellere folk, begynner Søberg, og jeg får nesten strekk av øyerullingen.
– Ikke snakk om noe du ikke har spilt nå da, forsøker Moe å skyte inn som en redningsbøye.
– Jeg blir jo dratt litt inn i det, svarer han tørt, og skjønner ikke at han burde ha grepet sjansen til å ikke fortsette.
Så han turer bare like greit på:
– Man skal bruke rasemotsetninger for å prøve å kansellere en gjeng der, trykk «X» for å kansellere, forteller Søberg oss.
Men siden han ikke har spilt spillet vet han ikke at spillet aldri legger opp til å «aktivt lære» som helst slikt. I stedet eksemplifiserer han at store deler av kritikken mot «Dustborn» bare er oppspinn.
Protagonist Pax kan bruke sine superkrefter til å påvirke folk, som en slags nymotens Saruman, men forsøkene på å «kansellere» noen i historien ender sjeldent bra.
I en av de mer «kontroversielle» delene av spillet, hvor gjengen blir konfrontert av politiet, har du et vell av valg – hvor et av de er å anklage politiet for rasisme for å forsøke å komme deg ut av knipa.
Dette er langt fra et optimalt valg, men et skjermbilde har gått runden på nettet okke som, og derfor er spillet rasistisk.
Historien og interaksjonene mellom figurene i spillet påvirkes av valgene du tar, og du kan ta dårlige valg. Dette er helt oppriktig en av styrkene i spillet, ikke en svakhet.
At et spill inneholder rasisme som tema betyr ikke at det oppfordrer til det – skal vi kritisere «Roots» for det samme? Oppfordrer «American History X» til rasisme?
At du kan gjøre noe i et spill betyr ikke at spillet mener dette er bra eller at du skal lære deg det. Det er en hårreisende påstand uten noen rot i virkeligheten.
Enhver person som er interessert i dataspill burde få bakoversveis av denne retorikken, som er den samme som vi hørte på nittitallet om vold og påvirkning i spill.
Søberg mener kanskje også at «GTA» oppfordrer til vold og biltjuveri? At «Last of Us» oppfordrer til massemord?
Søberg flytter ordskiftet om spill tiår bakover i tid når han møter opp hos NRK for å snakke om noe han ikke har et fnugg av peiling om, og det er frustrerende at folk i bransjen må bruke tid på dette tullet.
For et sløseri. Kanskje noen burde ringe ...ah.
Dette er en merkverdig innvending mot spillet. Angivelig så er det faktisk ingen som liker det. Og det betyr at spillet er dårlig.
Jeg ga det terningkast fire. Rune i NRK ga det terningkast fire. Andreas i Level Up ga det 7 av 10. Andreas i Gamer ga det 6 av 10. Andreas i Nerdelandslaget ga det 71 av 100.
Sånn bortsett fra at det er fryktelig mange Andreaser som har spilt spillet, er vi alle en del av en diger konspirasjon her?
I skrivende stund har spillet 68 av 100 på Metacritic på PC og Xbox, 70 av 100 på PS5. På OpenCritic har spillet «Fair» rangering, 70 av 100 Top Critic Average og 48 prosent anbefaler det.
Men hva med spillerne?
Det har i skrivende stund «Very positive» på Steam (83 av 100) blant de som har spilt mer enn et par timer. «Mostly positive» (70 av 100) om vi tar med selv trollene som spiller i en halvtime for å kunne legge inn negative anmeldelser med vilje.
Det har 4,1 av 5 på brukeranmeldelser på PlayStation. Det har 4,5 av 5 på brukeranmeldelser på Xbox.
Så det stemmer ikke altså, at «ingen liker spillet»?
Det ...øhh, var jo fryktelig lett å motbevise.
Det virker som om de som faktisk spiller «Dustborn» synes dette er helt alright? Og spillet er blitt gitt «helt greit» fra et ganske samlet anmelderkorps?
Dette er ikke et argument, folkens. Come on.
I starten av «Dustborn» befinner protagonistene seg i leiligheten til rikingen Noam.
En liten digresjon: Jeg har sett flere kommentarer som kritiserer Noam for å være rik, fordi dette skal jo, MÅ JO, være venstrepropaganda, og venstrefolk hater rikinger! Det er helt sjukt.).
Noams leilighet ligner fryktelig mye på en som er å finne i «GTA Online».
Nesten helt lik, faktisk.
De gråtende anti-wokerne kastet seg raskt over dette «argumentet» mot «Dustborn» – dette var jo perfekt ragebait til YouTube-kanalene deres.
At et selskap driver med tjuveri er jo en stor sak i seg selv, og her hadde de øyensynlig noe de kunne kjefte på helt legitimt.
Men neida, leiligheten i spillet kommer fra en helt ordinær asset-butikk – altså nettbutikker utviklere bruker til å kjøpe 3D-modeller og slikt til spillet sitt.
Her, du kan også kjøpe denne leiligheten for under sekstidollar-lappen!
Du får med en hel haug med 3D-modeller for ting du kan smykke den ut med, også.
Absolutt alle studioer i verden benytter seg av slike modell-butikker, som sparer tid og penger på mundane oppgaver – hvorfor lage enda en vase som skal stå i bakgrunnen i et rom i én scene i fem sekunder, når noen andre har gjort det allerede.
Men den ligner jo veldig på den i «GTA», da! Både plasseringer av hyller og trapper er bortimot identisk. Hva er greia med det?
Vel, her er en video av at nøyaktig denne leiligheten som er i «Dustborn» blir lagd for å skulle selges videre, som i det aller minste viser at den ikke er rippet rett ut av «GTA»:
https://www.youtube.com/watch?v=MX1qRM-lTEU
I kommentarfeltet kommer svaret: Han som lagde modellen forteller at han er inspirert av leiligheten som er i «GTA» – men som videoen viser, så er det kun plantegningen som er omtrentlig lik (med en rekke endringer, om du følger litt med).
Red Thread har kjøpt denne og gjort endringer selv på toppen. Dette er verken «stjelt» eller «ripped off».
Har det gjort at noen av idiotene på YouTube har trukket noe som helst av disse nå beviselig falske anklagene?
En bitteliten oppfølgervideo med «Vet du hva, jeg liker ikke innholdet i spillet, men her tok jeg feil – sorry Red Thread»?
To minutter for å kjøre «debatten» inn på et annet spor?
Selvfølgelig ikke.
SELVFØLGELIG ikke.
Det er jo ikke sånn det fungerer. De er allerede godt inn i filmingen av neste ragebait-video. Det er jo sånn de tjener penger.
Hele «Dustborn»-hysteriet er et beklagelig tverrsnitt av den pågående kulturkrigen som en utrolig liten gjeng med lettantennelige snøflak tror de «vinner» noe som helst ved å føre.
Spill med «politikk» som gjør det dårlig flopper selvfølgelig på grunn av DEI og ingen andre grunner (hei, «Concord»), mens spill med haugevis av DEI og «politikk» som selger i bøtter og spann helst dysses ned (hei, «Baldur's Gate III», «Spider-Man 2», «God of War»).
Anti-wokerne har falt helt over stupet og lagd en liste over 1500 spill, der «Dave the Diver» er woke fordi en tjukk og en svart mann er med i spillet. Hvor «Bloons» er woke fordi et flagg er med i spillet. Hvor fuckings «Blaster Master» er woke fordi spillet har «subtile pro klima-beskjeder».
INGENTING er lov.
Helt ærlig: Kan ikke disse folka droppe latingen snart? Kan de ikke bare droppe «tvungen» foran «inkludering» og snart si det de egentlig mener? Så slipper vi å danse rundt grøten?
Pyser.
Det må være så utmattende å være sint på alt i hobbyen de påstår de elsker. Det må være kjedelig å vite innerst inne at de er så ulidelig patetisk at de sitter og blar i en liste over spill for å finne ut hvorvidt de skal være sinna.
Og så går til angrep på de som lager dem.
Hatet og sinnet mot «Dustborn»-utviklerne i Red Thread møter er forkastelig og uakseptabelt, og som vi ser når de sier ifra selv så latterliggjøres de – de fortjener nemlig dødstrusler og trakassering, doxxing og at ultratapere ustanselig skriver dritt om de på internett.
Fordi de har lagd et spill som ikke er for dem.
All diskusjon verd å ta – som støtteordninger og statlige prosesser, eller historier og tematikk i spillet – drukner helt i de idiotiske og uærlige talepunktene.
Om du er en som oppsøker videoer av folk som liker spillet, som aktivt går inn for å trakassere, spre usannheter og bare ikke får til å oppføre deg som et normalt menneske...
Om du føler deg truffet av denne kommentaren:
Problemet med «Dustborn» er ikke DEI. Det er deg.
