KOMMENTAR (PressFire.no): Nylig kunne Spillmakerlauget Vest notere seg en milepæl nærmere deres drøm om å etablere et nasjonalt dataspillsenter – de har fått sårt etterlengtede 200 000 i årlige driftsmidler fra Bergen kommune.
– Spillutvikling er en kulturnæring med et virkelig stort potensial. Bergen har et stort og innovativt spillmiljø, som har markert seg positivt både i Norge og i utlandet. Jeg tror et nasjonalt spillsenter i Bergen vil bidra til å løfte bransjen i Norge, kunne kulturbyråd Julie Andersland (V) fortelle til Bergens Tidene.
Legg så sammen med 385 000 kroner fra før, 100 000 fra Hordaland fylkeskommune og 50 000 kroner fra mediefondet Zefyr og Spillmakerlauget Vest har begynt å tegne startstreken for senteret.
På forhånd har de også utarbeidet en rapport som konkluderer med at veldig mange spillselskaper ønsker seg et dataspillsenter.
Endelig en god nyhet for en bransje som sliter med liten investeringsvilje fra privat sektor og politikere som har vist seg å være er mer glade i å snakke enn å handle.
Vent nå litt… hva skal de egentlig drive med? Vi aner ikke.
Men mer prekært - det vet de ikke selv heller.
Primus motor bak satsingen, Steffen Øie, bekrefter til både PressFire og Gamer at de fremdeles ikke vet hva Dataspillsenteret skal jobbe med.
Det er Dataspillsenterets styre, som vil bestå av representanter fra norsk spillnæring, som skal velge oppgaver og retning.
- Mer generelt så kan jeg si at Dataspillsenteret vil kartlegge hvor og hva mulighetene og hindrene for norsk spillbransje er og gjennomføre målrettede tiltak for å utbedre de forholdene, basert på føringer fra bransjen selv.
At norske spillselskap har noen fellesnevnere når de sammenligner utfordringer tviler jeg ikke på, men at de er i synk på prioriteringer er ganske usannsynlig.
Det er stort spenn i dagens norske spillskapere – mange sliter med tilstrekkelig kapital eller administrative deler av firmadrift, mens andre har utfordringer knyttet til markedsføring, pr og generell synlighet. Andre sliter kanskje med rekruttering eller kompetanseheving. Listen er sannsynligvis lengre enn vi er klar over.
Men la oss i det minste forestille oss at et styre med store forskjeller i behov blir enige om retning. Da må kompetansen hentes og lønnes. Hvor kommer de midlene fra?
Er det medlemsavgiften som skal dekke den? Kundene, altså spillselskapene, som ikke vet hva de betaler for?
Slik vi har forstått det er dette ikke tilfelle - medlemsavgiften skal angivelig være ønsket å holdes så lav som mulig.
Så da har man kanskje fått statlige midler til å opprette et dataspillsenter med en administrativ stilling, som skal jobbe for å mer statlige midler?
Og så er det elefanten i rommet – mange norske spillselskaper er allerede medlem i Virke, som allerede jobber politisk for spillbransjen. En organisasjon som riktignok har film- og tv som hovedkunder, men som til gjengjeld har lang erfaring.
Øie sier til Gamer.no at han håper det nye senteret ikke går Virke i næringen og «komplimenterer og samarbeider med Virke» - hva enn det betyr.
– Håpet er at vi kan utfylle hverandre. Virke er gode på å jobbe mot myndigheter og å finne de gode løsningene for bransjen, mens vi på vår side kan fokusere på hvordan man bygger relasjoner til privat kapital. For eksempel kan vi skape møtepunkt mellom utenlandske og norske spillselskaper, arrangere investorkonferanser og lignende, eller rett og slett finne sparringpartnere til selskaper som vil vite mer om hvordan de skal lage prosjekter som appellerer til investorer, sier han til Gamer.no.
Har de blitt enige om en retning sammen med Virke? Og skal man ta dette innsalget av Dataspillsenteret som innsalg, så kan man kanskje spørre hvor mye hjelp man kan bidra med inn mot investorer.
Det hører også med til historien at dette er andre gangen det kommer et slikt forsøk i Bergen – forrige gang fisla Kompetansesenteret ut og sist vi hørte noe fra den kanten var vel nettsiden Gamedevnorway.com, som ikke har blitt oppdatert siden 2015.
Ordet «profesjonalisere» blir stadig vekk brukt om det nye Dataspillsenteret, men fra utsiden virker det noe visjonsløst.
Det er ikke tvil om at tiltaket er full av pågangsmot og velmenende intensjoner, men her virker det i grunn som om man starter butikken før man vet hva man skal selge.
Resultatet kan dessverre bli at man tilbyr vann til en bransje som gisper etter luft.