Trond Wathne Tveiten er politiker i MDG og opptatt av dataspill.
KOMMENTAR (PressFire.no): Anders Pamer uttrykker i BT den 10 mai bekymringen for det nye fenomenet Esport. Han sier blant annet: TV-spill ikke er fotballens, og idrettens, venn. Tvert imot, det er en temmelig dårlig kamuflert fiende. Jeg sier bare: Hva så?
Jeg vokste opp i Telemark på åtti- og nitti-tallet og opplevde stadig vekk hvordan idretten nærmest var hellig. Alle skal like sport og man føler seg nesten utenfor hvis man er bare sier at det som mange føler. «Det er kjedelig».
Når det kommer til idrett så er sløsing av offentlige midler aldri et problem, noe som gjør at Bergen kommune kaster bort millioner av kroner kroner på en sport som er like kjedelig som å se på som maling tørker. Jeg snakker selvfølgelig om sykling.
Jeg ser ikke særlig mye sport på TV, og syntes at dyrkingen av idrett har tatt av på et nivå der det nærmest har noe religiøst over seg. Når det kuttes i NRK, så kuttes det i nyheter, mens sportstavdelingen får nye ansatte. Hva med å heller gjøre det motsatte? Eller enda bedre, redusere sporten og øke kulturredaksjonen?
Pamer har rett når han er bekymret for at unge ikke beveger seg nok, men synes vi bør oppfordre dem til å gjøre det på egenhånd, ikke gjennom organisert idrett. Da jeg kom i tenårene så droppet jeg alt som het organisert idrett fordi jeg fant ut at det egentlig var en belastning. Jeg var ikke med fordi jeg hadde så veldig lyst, men på grunn av gruppepress.
Det å skulle møte opp på treninger flere ganger i uken var et mareritt, ikke fordi jeg måtte bevege meg, men fordi jeg liker å bestemme selv. Jeg liker å trene på egen hånd, uten press fra trenere, eller noen form for konkurranse.
Å spille for mye TV-spill er ikke sunt, men det å trene for mye og presse kroppen til det ytterste er farlig uavhengig om du sitter foran en PC eller er på håndballbanen. Unge i dag er faktisk i en meget gunstig situasjon da valgmulighetene er mye større enn før. Når du spiller online kan du finne mennesker som har de samme rare interessene som deg selv. Du kan dyrke din lidenskap. Organisert idrett passer for noen, men kan ikke denne menigheten snart slutte å promotere idrett som om det var en gave fra gud, og at det eneste riktige for alle.
Jeg går heller på en esport-event enn å kjede meg gjennom femmila på TV. Trenger jeg å bevege kroppen min, så gjør jeg det på et treningssenter, eller i den fantastiske svømmehallen vi har her i Bergen.
La de unge få lov til å gjøre de samme valgene. Det viktigste er å gi varierte tilbud som ungdom selv kan velge. Skal du bli god i gaming bør du også trene reaksjonsevne og muskler. Skal man bare ha det gøy, så må det også være lov.
Foto: Eserien.