(PressFire.no): «Crown Trick» gir meg blandede følelser. Det er veldig gøy, sjarmerende og tilfredsstillende vanskelig, men det er like blandet som en julegrøt ved barnebordet.
Produsenten NExT Studios har åpenbart tatt aspekter av andre spill de har likt, men har gjort det på samme måte som mine søskenbarn med julegrøten. De liker non-stop, iskrem, ost og oliven: hvorfor ikke ha alt i grøten?
Du kan se hvor problemet kan oppstå. NExT har ikke forbedret spilloppskriften, men forvirret den ved å legge til alt for mange ingredienser som ikke passer helt sammen.
Dette er en rogue-like dungeon crawler. Som rogue-like, betyr det at du må starte helt fra starten når karakteren din dør i tillegg til at du mister tingene du plukker opp underveis.
Det finnes forskjellige grader av rogue-like, men i dette spillet mister du det meste, bortsett fra krystaller som du kan bruke for å oppgradere figuren din etterhvert, eller forskjellige våpen oppskrifter.
Tar fra mange andre
Som dungeon-crawler, befinner du deg i en slags automagisk generert labyrint som du navigerer deg gjennom i form av forskjellige rom og trapper for å komme deg videre i spillet. Her har de tatt inspirasjon fra tidligere spill, lignende «Cadence of Hyrule», «Pokemon Mystery Dungeon» og «Shiren the Wanderer». Hver gang du tar et steg i labyrinten, tar også fiender ett steg mot deg.
Dette er ingen hack-n-slash-spill, men et turbasert spill hvor du må analysere omgivelsene dine i god tid for å klare deg.
I «Crown Trick» spiller du som Elle, en mystisk liten jente med rosa hår som befinner seg i marerittets rike. Det første vesenet hun møter er en levende krone med et digert øye. Kronen snakker til deg og ber deg redde verdenen, ettersom du, tydeligvis, er en av de siste som kan gjøre det ved å bekjempe fiender i marerittet.
Når du er ferdig med introduksjonen til spillet er du, for det meste, alene i å finne ut av ting. Det er her jeg begynte å pirke i grøten. «Crown Trick» introduserer ikke noe helt nytt og er heller avhengig av tidligere spill sine idéer. Dette kunne ha vært en bra ting, men problemet ligger i at «Crown Trick» kopierer for mye og har generelt nesten ingen historie som gjør opp for dette.
Når jeg spiller «Crown Trick», mimrer jeg ofte tilbake til barndommen min og tid brukt på «Pokemon Mystery Dungeon»-serien. Dette er fordi begge er en form for rogue-like dungeon crawler og bruker mange av de samme mekanikkene. Grunnen til at jeg sammenligner dem er også fordi begge bruker tung inspirasjon fra tidligere spill i sjangen. Det som skiller dem er sammenheng.
«Pokemon Mystery Dungeon» lykkes bedre. Dette er fordi det har helt lik mekanikk som andre rogue-like dungeon crawlers, men klarer å forbedre oppskriften ved å balansere og forsterke sammenhengen. Dette er noe «Crown Trick» i stor grad mangler.
More is more?
Jeg tenker kanskje mest på ordtaket «less is more» når det gjelder problematikken til «Crown Trick» og sammenhengen. Du har et stort antall evner til å bruke, men de har lite symbiose med mindre du klarer å bekjempe et stort antall «familiars». Det finnes mange forskjellige våpentyper som fungerer på helt forskjellige måter, men du skal være heldig om du får tak i en passer spillestilen din.
Det finnes også passive egenskaper gjennom spillet som forbedrer figuren din, i tillegg til forbannelser som forbedrer og forhindrer deg, «break»-mekanikken og det å «recharge» figuren din hvis du klarer å «breake» nok fiender, elementære påvirkninger, bomber, feller, utstyr man kan bruke (escape ropes, ting man kan kaste som steiner, potions, skjold osv.) og, selvfølgelig, evnen til å teleportere rundt i rommet.
Jeg drukner, folkens.
Jeg drukner fordi «Crown Trick» har åpenbart tatt det beste av sine forgjengere, men har ikke klart å lage en klar sammenheng i hvordan man skal bruke alle disse forskjellige aspektene i spillet.
Ikke bare det, men selve sammenhengen i fortellingen til spillet er, rett og slett, for mye (men ironisk nok også for lite).
Fiender og bosser gir også lite mening. Eller kanskje de gjør det, basert på at det er et alminnelig mareritt. Jeg vet ikke hva slags mareritt dere har, men i mine mareritt finnes det ikke pirat-kyllinger, levende koster, blekksprutkonger, guder og roboter. Det er kanskje poenget at det skal være tilfeldig, men når jeg allerede drukner i tilfeldigheten vil jeg gjerne ta grep i litt sammenheng hvor hen jeg kan finne det.
Som sagt tidligere, mener jeg at spillet er gøy og sjarmerende. Den er animert på en vakker måte og det er verdt å prøve, men det er utrolig vanskelig å anmelde «Crown Trick» når jeg har spilt, for eksempel, «Hades» som er i en helt annen liga.
«Hades» har ikke kommet opp med noe helt nytt, men har i stor grad klart å bevare sammenhengen og virkelig pusset opp en fantastisk formel som bruker mange forskjellige mekanikker i spillet. De har gjort det til sitt. «Crown Trick» sliter rett og slett med en identitetskrise.
