(PressFire.no): Spillmatiseringer av filmer og tv-serier har et frynsete rykte. Slik har det vært siden «E.T.» ble portrettert på Atari 2600 i 1982.
Mange er uenig om spillet er så dårlig som det store internett skal ha det til, men det vil alltid stå som en skamplett i historien. Evig eies kun et dårlig rykte, er det jo noe som heter.
Så har du unntakene da - både «Goldeneye 64» og «Chronicles of Riddick» er verdt å trekke frem her.
Pengemaskinen «Fast & Furious», har også blitt gjenskapt digitalt tidligere med forferdelig resultat.
Likevel hadde jeg bitelitt forhåpninger til dette nyeste forsøket.
Alle muligheter
For uinnvidde er «Fast & Furious» en actionfilmserie, som har gått sin seiersgang i nesten 20 år. De første filmene hadde mest fokus på ulovlige billøp og bilkultur (selvsagt med tjukke Hollywood-briller), mens de nyere filmene har flyttet seg i en mer klassisk action-retning.
Å lage et spill av noe sånt i 2020, burde ikke by på de store problemene, og når det er Slightly Mad Studios (riktig nok i samarbeid med Vin Diesels egne Tigon studios) som står bak, burde det være en grei sak.
Vi snakker tross alt om de samme folkene som lagde de to «Shift»-spillene, og ikke minst «Project CARS».
At «Crossroads» skulle bli en udødelig klassiker, var det vel ingen som trodde, men en popcorn-sviske med litt heftig kjøring og tøffe eksplosjoner, forventet jeg faktisk da spillet ble avduket rundt juletider i fjor.
Jeg valgte faktisk å se bort fra at lanseringstraileren så ut som et budsjettspill fra 2006.
Tyst
Måneder gikk, og vi hørte ikke mer. Spillet skulle egentlig lanseres i mai og være et oppspark til den niende (!) filmen, som nå er utsatt til neste år på grunn av koronaviruset.
Denne måneden ble spillet nærmest sneket ut i butikkhyllene, uten noen form for hype. Det kan nesten virke som om Slightly Mad og utgiver Bandai Namco er flaue over resultatet.
Det har de all grunn til.
Stjernespekket
For å sette den rette stemningen er både sitatmaskinen Vin Diesel, Michelle Rodriguez og Tyrese Gibson med i spillet som sine respektive figurer.
I tillegg møter vi to nye hardtslående kvinner, Vienna og Cam. Sammen går gjengen etter en lyssky organisasjon, ledet av en superskurk i Peter Stormares skikkelse.
Gjennom spillets gang, bytter du mellom medlemmene i gjengen og forskjellige biler. For som kjent:
I «Fast & Furious», kan alle verdensproblemer løses ved å kjøre kjempefort med bil!
Kræsjer totalt
Og det er helt greit! Jeg kan fint se disse filmene, og kose meg med popcorn en søndags kveld. Problemet her er at det spillmessige feiler på alle måter.
Kjør fra A til B. Vinn et løp som er så gummistrikk-rigga at du får magesår av mangelen på spenning eller kræsj i en bosskamp-bil til helsemeteret når null.
Innimellom har du hjelpemidler på bilen. For eksempel en harpun eller rakettkaster. Disse brukes i klassisk QTE-stil, og gjør ikke noe for å heve opplevelsen.
Det stinker billigscener fra første stund, og selve kjørefølelsen er så plastikk-stakkato-arcade at jeg ikke kan fatte det.
«Burnout»-serien er et prima eksempel på hvordan man lager et kjørespill uten realisme. Passelig mengde lett i ræva samtidig som en viss tyngde fører til at du har full kontroll.
De har prøvd på det samme her, men det virker som om disse to ingrediensene har skilt seg.
I det ene øyeblikket ratter du fjærlett mellom trafikken, mens du ligger sideveis som en betongblokk i det neste.
Dette innbyr naturligvis ikke til kul kjøring, og det meste av tiden kastes du mellom autovern, mens du fortvilet prøver å komme deg til neste filmsekvens.
Det er ingen åpne omgivelser å utforske, selv om spillet av og til prøver å gi det inntrykket gjennom et forferdelig pilsystem som fort kan forvirre mer enn det hjelper.
Det skjedde mer enn en gang at jeg forsvant ut av området jeg skulle være på, bare fordi spillet – akkurat da - ikke ville sette opp de store gule sperrelinjene ved krysset.
Og da måtte jeg begynne på nytt.
Heldigvis er spillet raus med lagrepunkter, så man slipper heldigvis å lide seg gjennom det samme mange ganger. Det hjelper også at verken politibiler eller skurkene byr på utfordring i det hele tatt.
Fysikken og oppdragene er det som skader spillet mest. Det virker som om jeg spiller en best of-samling av alle bilsekvenser fra samtlige middelmådige actionspill de siste 20 årene.
Kunne levd med mye
Hadde disse to aspektene vært bedre, kunne jeg faktisk oversett den stygge grafikken, de mange rare fysikkfeilene som fører til tåpelige kræsj, Vin Diesels hyperkleine one-linere, og den forglemmelige historien, som fortelles stykkvis og dermed aldri får deg til å føle noe som helst engasjement.
Det positive er at det hele er over på rundt fire timer, men dersom du genuint (eller av sadistiske grunner) har lyst på mer, er det bare å ta en tur på nettet.
I skrivende stund har spillet vært på markedet i over en uke. Da jeg spilte gjennom enspiller-delen for noen dager siden, fant jeg ingen å spille med. For noen timer siden logget jeg på igjen, slik at jeg i hvert fall kan si at jeg testa det.
Idéen i seg selv er ikke dum. Her er man tre lag. Et på «god» og et på «ond» side, samt et politikorps. De gode skal prøve å beskytte et større kjøretøy, mens skurkene skal ødelegge det. Politiet på sin side skal holde lov og orden, og er dermed ute etter alle.
Men naturligvis kjørers det her med samme fysikk og grafikk, så det gikk ikke mange minuttene før jeg logga av. Matt og lei av hele greia. Det toppa seg da jeg tok knekken på en motstander, og en kommentator brølte «ENEMY TAKEDOWN!» Du vet. Akkurat som i «Unreal Tournament».
Hvis du absolutt vil spille en bilfilm, skal jeg for første gang varmt anbefale «Need for Speed: Heat» og «Need for Speed: Payback». Ingen av dem er særlig bra, men mye bedre enn dette, og det til en brøkdel av prisen.
«Fast & Furious Crossroads» koster nå 699 blanke kroner hos butikkene på Playstation og Xbox. Ikke nok med det: For ytterligere 289 kroner får du et sesongpass som lover flere biler.
Kjære Slightly Mad Studios, det er jo ikke det som er problemet. Man kan ikke fikse et bekkenbrudd med Donald-plaster. Styr unna dette. For enhver pris.
Det er ikke verdt det, og kommer aldri til å bli det.
