KOMMENTAR (PressFire.no): Det går ikke særlig bra med e-sport for tiden, kan man trygt si.
Samtidig som seertallene for større arrangementer har forholdt seg relativt stabile, er det bak kulissene fullstendig kaos.
Bobla har for lengst slått sprekker og lufta fosser ut. Den ventede korreksen som måtte komme er godt i gang, nå som siste rest av investorer og pengefolk innser at det ikke er så mye cash å finne i e-sport som det en gang ble gitt uttrykk for.
Med «e-sport» mener jeg her den store og internasjonale proffe delen av e-sport, ikke turneringa til Gokk IL på klubbhuset eller selv større breddesatsinger som Good Game-ligaen.
«FIFA», «Call of Duty» og «Fortnite» er så godt som døde som e-sporter. «Overwatch»-ligaen legges ned. «League of Legends»-seriene skaleres ned. Valve dropper «Dota 2»-serien og skalerer ned The International. Spillklubber går i ufattelige underskudd, selges for småmynt eller legges ned.
De som fortsatt holder på har satset på andre ting enn e-sport.
Som «Ninjas in Pyjamas»-leder Hicham Chahine fortalte under e-sportdagen i Oslo for noen måneder siden: E-sport er ikke nok til å gå i pluss for et e-sportlag.
Såpass dårlig går det at ingen klubber lenger leverer tall til analyseselskapet NewZoo, så vi får ikke engang oppdaterte tall på en bransje som tydeligvis kun ønsket gjennomsiktighet når det gagnet de selv.
Det gjør vondt for e-sport, men det må til.
For grasrota til e-sport kommer til å overleve (med mindre Nintendo får det som de vil, da) – det har den gjort før.
Problemet er at gribbene sirkler bransjen som nå er i knestående. Gribber med særdeles onde hensikter.
De siste årene har vi sett at investeringene i e-sport har tørket helt inn:
Det er nesten fullstendig stopp i sponsorpenger og pengestrøm for de aller fleste aktører, med få unntak.
Investorselskaper grøsser over hele konseptet «e-sport» etter å ha blitt brent med oppblåste tall og verdivurderinger som var totalt urealistiske i flere år.FaZe Clan ble nylig solgt for 16 millioner dollar etter å ha vært verdsatt til en milliard dollar for bare et par år siden.
En totalkollaps av markedet og påfølgende gjenoppbygging fra grasrota virket å være det logiske neste steget, om det ikke var for et pil råttent lys i enden av tunnelen:
Gigantiske investeringer og utallige pengedryss fra Saudi-Arabia.
Saudi-Arabia varslet for litt siden at de skulle bruke vanvittige 400 milliarder kroner på dataspill de neste årene, og e-sport er blitt en viktig del av planene til landet.
Målet: Å være en totalleverandør som soper til seg alle e-sportene under én paraply, med kvalifiseringer verden over som alle ender opp i en gigantturnering i landet.
Omfanget av Saudi-Arabias inntog i e-sport er allerede større enn du tror, og det startet for forholdsvis kort tid siden.
I 2020 forsøkte landet å gjøre ting på en mer forsiktig måte.
De forsøkte da å inngå forholdsvis «vanlige» avtaler med Riot Games og danske Blast for å jobbe med e-sport og megaprosjektet Neom – et gigantisk område som bygges ut nord i landet.
Men dette skapte dårlig stemning. Ikke bare var Saudi-Arabia dårlig likt i utgangspunktet, men hele Neom-prosjektet var kontroversielt fordi landet tvang beboere i området fra hjemmene sine.
Klubber og fans kritiserte og kjeftet til Riot og Blast ga seg. Selv danske politikere var på banen, for de hadde jo støttet Blast med statlige penger.
En seier for spillsfæren der, altså.
Så spoler vi fram knappe tre år, og en kan sannelig lure på hva i all verden det er som har endret seg.
Nå runger det en øredøvende stillhet fra nesten alle – i det noe langt verre enn en sponsoravtale er i ferd med å skje.
Vi har fått enda en ting å plusse på i mitt manifest om hvorfor e-sport ikke har noe i et idrettsforbund å gjøre.
Saudi-Arabia har de siste årene systematisk kjøpt opp turneringer og produksjonsselskaper gjennom sitt statlige «oljefond», Public Investment Fund (PIF).
Gjennom Savvy Games Group eier de nå store deler av e-sporten som folk faktisk kikker på, og gjennom det både ordskiftet og sensur.
De eier nå Dreamhack, ESL, FaceIt, ESEA, VSPO, Vindex. De eier ESWC (Esports World Cup). De eier Gamers8. Landets ledere sitter i toppstillinger i spillselskaper og e-sportforbund – forankringen går helt opp til topps både i e-sport og i landet.
Vi skal se nærmere på hva dette betyr lenger ut i artikkelen.
Bak alle disse oppkjøpene står Saudi-Arabias leder, kronprins Mohammed bin Salman.
Du vet, mannen som beordret drapet på journalist Jamal Khashoggi, som personlig ga ordren som fikk han kvalt og hugget i biter på ambassaden i Tyrkia.
Lederen av soldatene som massedreper flyktninger på grensa til Yemen. Soldatene som tvinger flyktningene til å peke ut en kroppsdel som skal skytes av.
Mannen som hyrte inn et PR-selskap for å glatte over dødsdommene og henrettelsene av de som ikke ville flytte da den nevnte byen Neom skulle bygges.
Bin Salman, selverklært storgamer, er i ferd med å bli den de-facto sjefen for e-sport, og han vil styre e-sportene vi skal se på i årene fremover.
Saudi-Arabias inntog i e-sport ble sementert på søndag da det internasjonale e-sportforbundet IESF valgte inn prins Faisal bin Bandar bin Sultan Al-Saud som ny president – en slektning av bin Salman fra kongefamilien Al-Saud.
Samtidig ble det (helt sikkert 100% tilfeldig!) klart at det neste verdensmesterskapet i e-sport skulle legges til Riyadh i Saudi-Arabia.
Rart, det der!
Saudi-Arabia har endret taktikk fra å leke sponsor av e-sport til å innse at de gjennom å eie e-sport kan nå ut til hundrevis av millioner av barn og unge for en langt billigere penge enn å kjøpe Manchester City og finansiere svindyre «vanlige» sporter.
Seertallene på e-sportarrangamenter er én ting, men ofte blir e-sportene promotert inne i selve spillene også – hvor det er utallige unge spillere. For ikke å snakke om presseoppslagene.
E-sporttaktikken kombineres med inntog hos spillutviklerne: Det pumpes parallellt penger inn i kjente spillselskaper som når ut til enda flere.
Den nest største investeringen Saudi-Arabias oljefond har, målt i kroner og øre, er Nintendo.
De har på rekordtid kjøpt seg inn i Capcom, EA, Take-Two, Nexon, Koei Tecmo, Microsoft, SNK. De har satt av penger til å kjøpe opp en «stor utgiver» de neste årene.
Propagandaformen sportsvasking er for alvor kommet til dataspill, med andre ord.
Det er ikke uten grunn at landet har pekt ut gaming som det neste store å satse på: Mange av de som driver med gaming går i bresjen for å forsvare de som gir ut spill eller sponser e-sporter de liker.
Her finner Saudi-Arabia folk som blir så oppildnet over plastbokser med elektronikk at de går i forsvarsmodus når noen kritiserer de – fanboy-respons Saudi-Arabia sannsynligvis sikler over.
Sportsvasking fungerer, for de aller fleste er tilfreds så lenge de selv har det bra.
Panem et circenses, latin for brød og sirkus, holder i massevis.
Chelsea-fansen tok til gatene i Paris for å forsvare den russiske oligarken Roman Abramovich – daværende eier av klubben og en mann med svært tette bånd til Putin – da sanksjoner ble rettet mot ham.
Mange fordømte Qatar-VM, men så likevel på kampene, fordi sånt er jo så gøy. Manchester City-fansen gikk fullstendig bananas og stilte seg bak livstidsdommen de Arabiske Emiratene ga landsmannen Matthew Hedges.
Journalister og kommentatorer bedyrer innimellom at sportsvasking ikke finnes, at selve konseptet er rasistisk fordi det innebærer et forslag om at land fra Midtøsten gjør alt for å tekkes vestlige forbrukere.
For noe tull. Sportsvasking finnes selvfølgelig, fordi sportsvasking fungerer. Selv Saudi-Arabia er enig:
– Om sportsvasking øker GDP-en vår med én prosent, så vil vi fortsette med sportsvasking, sier bin Salman rett frem til Fox News.
– Jeg bryr meg ikke. Jeg har én prosent vekst i GDP fra sport, og jeg sikter på ytterligere 1,5 prosent. Kall det hva du vil.
Hver bidige dag får vi Manchester City og Erling Haaland inn med teskje. Alle som ser Formel 1, golf eller wrestling får bilder og opplevelser fra landene det foregår i som ikke står i stil med det som faktisk skjer.
Qatar forbindes mer med flotte flyselskaper enn slaveri selv etter VM, og Saudi-Arabia ønsker nå at de tre milliardene med gamere verden over forbinder landet med e-sport, gaming og glitter.
Vi får nyhetsbildet og hjernen fylt med det de som driver sportsvasking vil det skal være fylt med, og vi snakker sjeldent om det som faktisk betyr noe.
Vi snakker ikke om brødrene Shadli, Ibrahim eller Ataullah al-Howeiti, som er dømt til døden for å ikke ville flytte da Neom skulle bygges. Vi snakker ikke om Abdullah al-Huwaiti, dømt til døden som fjortenåring.
Mohammad bin Nasser al-Ghamdi sitter fengslet og skal drepes for å ha klagd på økende priser til sine ti (!) Twitter-følgere.
Loujain al-Hathloul har fortsatt reiseforbud etter at hun ble fengslet, torturert og seksuelt mishandlet, selv om hennes kampanje for å la kvinner kjøre bil i landet ble en suksess – en suksess som i stor grad er blitt formet til et PR-grep for landet og Bin Salman.
Men vent nå litt! Se så fet introen til Riyadh Masters er! Kult! Wow, de kan virkelig å lage show! E-sport er stort ass, se hvor kult dette er! Alle yndlingsspillerne mine er med! Man blir millionær av e-sport, gitt! Woah!
196 dødsdommer fullbyrdet i fjor?
Whatever, vi har både brød og sirkus!
Arbeidet med å ta over e-sport er godt i gang, og på et tidspunkt forholdsvis nært i tid vil ballen ha rullet så langt over kanten at den ikke kan stoppes.
Det har tatt mindre enn to år å komme hit for Saudi-Arabia: Strategien endret seg og pengesekken ble åpnet i starten av 2022 da de kjøpte Dreamhack, ESL og FaceIt.
I én håndvending sikret de seg så godt som hele «Counter-Strike»-økosystemet og know-how til å arrangere turneringer i en rekke andre spill.
ESL og FaceIt, som nå er slått sammen, hadde store online-tjenester som lot spillere spille mot hverandre utenfor Valves egne servere for spillet – og arrangerte store turneringer for profflagene.
I etterkant har ESL tatt over mer og mer av produksjonen av storturneringene i spill som «CS», «Dota», «StarCraft» – og leier seg selv ut også til andre spill.
ESL er blitt kongen på haugen når det gjelder enorme TV-produksjoner – nærmest et monopol når det kommer til de nevnte e-sportene i Europa og USA. I tillegg arrangeres ESL Pro League, der mange storlag er partnere, og følgelig i lomma på eierne.
Gjennom Esports Engine eier de produksjonsselskapet som står bak alt fra VM i «Fortnite» til Twitch Rival til alle e-sporter fra Microsoft.
Men de eier også så godt som alt av talenter innenfor kommentering og tv-produksjon av e-sport i USA, og leies inn til såkalte «white label»-produksjoner der andre kan sette sitt navn på sendingene.
Når «Overwatch» sin proffliga nå legges ned, er det med en stjerne bak – for Activision Blizzard sier de skal koke opp en ny plan for hvordan de jobber med e-sport fremover.
Det er forventet at ESL er de som tar over hele kaka, med Esports Engine på laget, og de får garantert også «Call of Duty» med på kjøpet.
Det er ikke bare i Europa og USA det handles: I februar pumpet Saudi-Arabia inn nesten 3 milliarder kroner og ble den største eieren i det kinesiske produksjonsselskapet VSPO, som arrangerer turneringer for mange av Tencents mobilspill.
Resultatet er at mange av de største e-sportene i praksis nå er under Saudi-Arabisk kontroll, og målet er å samle alt i storbyen Riyahd, der alle turneringer produseres av Saudi-Arabia-eide selskaper.
«Dota 2» er allerede der. I sommer gikk turneringen Riyahd Masters av stabelen, med en pengepott langt over The International i år – som tidligere har vært den største e-sportbegivenheten.
Valve har lagt ned sin proffliga i spillet, og sier de åpner opp for at hvem som helst kan lage store turneringer. Problemet er at «hvem som helst» ikke lenger er noe som betyr noe: Kompetansen og økonomien innenfor e-sport gjør at det bare er produksjonsselskapene ESL og PGL som har muligheten til å gjøre det – og ESL har tatt det aller meste av kaka allerede siden de har uendelig med midler fra Midtøsten.
Jeg blir ikke overrasket om PGL er presset helt ut innen et år eller to.
Riyahd Masters var en del av Gamers8, som er navnet på «festivalen» Saudi-Arabia håper skal bli det neste store i Riyahd.
Og «Dota 2» var slett ikke det eneste spillet der: I årets utgave fikk vi allerede turneringer i «Fortnite», «Tekken», «FIFA», «Rainbow Six Siege», racingspillet «Rennsport», «StarCraft 2», «Street Fighter», «PUBG», «CS:GO» og «Rocket League».
Rundt 400 MILLIONER i premiepenger (!!!), fordi penger ikke betyr noe som helst for Saudi-Arabia, lokket til seg det meste som kunne krype og gå av topplag, kommentatorer og spillere.
Spillere som gjerne kritiserte Riot og Blast da de inngikk avtaler med Neom, men som holder kjeft når det vanker en sjekk i posten.
Inntoget i e-sport og gaming kommer til å resultere i nedstenging av alt av kritikk i kanalene millioner av unge bruker – slik vi allerede så da alt av e-sport plutselig skulle tekkes Kina:
«Overwatch», et spill kjent for å inkludere LGBTQ-grupper, skal sannsynligvis bære fanen for sportsvaskingen av grusomhetene som gjøres mot marginaliserte grupper.
Spillfigurene Tracer og Soldier 76 er homofile i historien til «Overwatch», men hvor mye er du villig til å satse på at de tvinges over i heterosporet når e-sporten skal trilles ut i Saudi-Arabia.
Vi har fått se konturene av det allerede: Buingen av israelske spillere på scenen under Gamers8 ble løst ved at mikrofonene ble skrudd av, mens folk i chatten angivelig ble utestengt om de nevnte det.
Vi snakker mye om kvinner og dataspill for tiden, om vanskelighetene de møter i online-sfæren.
Topp-esport virker nesten umulig for kvinner nå. Hvordan skal vi lage trygge rammer for kvinner, homofile og transpersoner når hele eksistensen deres er utrygg i turneringene som arrangeres fremover.
Og hvem er det som skal si ifra? Kommer e-sportorganisasjonene som eies eller finansieres av Bin Salman til å kritisere drap og torturering av homofile?
Kommer noen av lagene som skal delta, som er partnere, til å gjøre det?
Team Liquid gikk i juli ut og beklaget at de deltok i Gamers8, men innrømte samtidig at de ikke hadde noe valg, at alternativet var å gå konkurs.
– Realiteten er at det er et skift i økosystemet i e-sport, sa toppsjef Victor Goossens i en video på Twitter.
– Gamers8 settes opp til å være et nytt VM. Pengesummene som kommer inn er enorm.
Han sier videre at Liquid ikke kan hente talenter om de ikke spiller i Gamers8, og at han ikke ser for seg at de kan fortsette dersom de ikke deltar.
Det klassiske tøvet om at de blir med fordi de da kan spre sine verdier i regionen (uten noen plan om hvordan det skal skje) er selvfølgelig også med i videoen.
Ryggraden er ikke akkurat lagd av titanium.
Men vent, det blir bedre: E-sportjournalist Richard Lewis har kilder som sier Liquid fikk betalt av Saudi-Arabia for å bruke #RiyadhMasters i tweeten!
Selv ikke beklagelsen slipper unna!
Team Liquid er ikke de eneste som forsøker å få i pose og sekk her.
På veien til totalkontroll møter Saudi-Arabia lite motstand – for det er ikke sånn at spill- eller e-sportbransjen selv synes dette er en dårlig ting:
Ikke bare sitter Saudi-Arabia nå som deleier i mange spillselskaper, for en måned siden troppet Sony-sjef Toshimoto Mitomo, Sega-sjef Shuji Itsumi, Ubisofts mobilsjef Jean-Michel Detoc, Take-Two-sjef Michael Worosz, Krafton-sjeft Sean Sohn og NCSoft-sjef Sonyee Yoon opp til Saudi-Arabias konferanse om e-sport.
I Riyadh, selvfølgelig.
Der skulle de nettverke og finne ut hvor e-sport er på vei.
Med på møtene var selvfølgelig også toppsjefene fra så godt som alle de store e-sportklubbene.
Klubbene som aldri har maktet å tjene penger på det de selv har hauset opp til å være «verdens raskest voksende sport», «større enn tradisjonell idrett» og fåglarna vet hva annet.
Dette til tross for at de allerede har solgt seg ut til krigshissere i Russland og folkemordere i Kina. De har gått i sikksakk mellom shady gambling- og skinbettingselskaper – og de sugde tom lommebøkene til investorer så grundig at ingen med en fungerende hjerne noensinne vil investere i e-sport igjen.
Nå er dollartegnene malt i blod i Saudi-Arabia, og da er det dit lederne drar, for det er null vilje til å gå tilbake til grasrota for disse storlagene.
Hvem bryr seg om at det ser dårlig ut? Slike PR-katastrofer runda jo lagene for lenge siden, og de fant ut at fansen ga blanke da.
Råten går fra toppen og nesten helt til bunn, for alle vil ha en del av kaka.
Forbundene som skal tale e-sportenes sak har for lengst kapitulert, tydeliggjort av valget av prins Faisal bin Bandar bin Sultan Al-Saud som ny president.
Al-Saud er broren til både den saudi-arabiske ambassadøren til USA, Reema, og ambassadøren til Storbritannia, Khalid – kort tid etter valget var det tilfeldigvis det britiske e-sportforbundet raskt ute og annonserte et «historisk partnerskap» med Saudi-Arabia.
Akkurat hvorfor e-sport skal bli bedre av dette, hvorfor man legger seg på rygg for et land som beviselig dreper journalister, homofile og andre meningsmotstandere, det forklares ikke.
Svaret er selvfølgelig, som alltid, penger.
Det har ikke vært en komisk stor pose med penger som er blitt overlevert, som britene fåfengt påpeker. Selvfølgelig har det ikke det.
Selv de gjennomkorrupte og slitne e-sportforbundene skjønner at det blir en optikk som ikke ser bra ut.
Men på et eller annet tidspunkt kommer det investeringer og penger fra Saudi-Arabia. Det kommer reiser og VIP-fordeler, smøring av forbundsansatte, høye lønninger. Det kommer betalinger gjennom arrangementer og premiepenger.
For om det ikke er noen økonomiske fordeler er det umulig å se hvorfor i all verden et «historisk partnerskap» skal inngås.
Her hjemme var Norges E-sportforbund kjapt ute med å fordømme Russlands tilbakekomst til e-sport, men så lang har det vært en øredøvende stillhet rundt Saudi-Arabias kupping av bransjen.
Jeg har på følelsen av at det ikke engang er på agendaen hos et forbund som igjen og igjen har vist seg tannløse og navlebeskuende.
Det er en mørk tid vi er inne i.
Vi debatterer ofte om at dataspill kan påvirke barn og unge i negativ retning. Med rette har påstander som «du blir voldelig av å spille» blitt avfeid, med utallige forskningsrapporter i hånda.
Men her har vi nå en reell trussel om påvirking av de som spiller.
Gjennom plattformene dataspill gir, har uærlige og farlige aktører begynt arbeidet med å kverne og forme – gjerne med planer som strekker seg flere tiår fram.
Vi har nå generasjoner av kids som ser rollemodellene sine i spill bøye kneet til regimer der tortur er et helt legitimt virkemiddel, der kvinner behandles som eiendeler, der homofili er dødssynd.
I en tid hvor politikere og forbund ønsker at e-sport skal være en del av skole og idrett, snakker ingen om at e-sport er gjennomsyret av håpløse elementer. Det virker som om alt bare er brikker i ultrakapitalisme og blodige grusomheter.
Grensa for e-sportene gikk ikke ved gambling og svindel rettet mot barn. Grensa gikk ikke ved statlig sensur. Grensa gikk ikke ved krig og invasjon. Det viser seg nå at grensa faen ikke går ved fengsling og tortur av uskyldige eller folkemord heller.
Ingen snakker om at bransjen på fundamentalt plan er fuckings ødelagt.
