(PressFire.no): Vil du kjøre digital tohjuling, er det ikke akkurat flust å velge i for tiden, og ser du et nytt motorsykkelspill i hylla er det overhengende sannsynlig at italienske Milestone står bak.
De sitter på lisensen for asfaltserien «Moto GP», motocrossmesterskapet «MXGP», samt supercross-serien «Monster Energy Supercross», som denne teksten dreier seg om.
Den dominerende posisjonen har de skvist til siste dråpe.
En kjapp opptelling på Wikipedia viser intet mindre enn elleve cross-spill siden det første «MXGP», som ble lansert i 2014.
Ser vi på utgiverlisten i et tiårsperspektiv og teller med samtlige motorsykkelspill ender tallet på imponerende 27 (!) titler.
Publikumsfest
«Monster Energy Supercross: The Official Video Game 5» er sist ut, og portretterer løpsserien med samme navn.
Man kjører crossykler, men i motsetning til tradisjonell motocross, foregår dette inne på forskjellige stadioner. Banene består derfor av mange små hopp og krappe svinger, noe som gjør det til en ganske annerledes disiplin med andre utfordringer. Det er også en veldig publikumsvennlig sport, siden tilskuerne har full oversikt over alt som foregår.
Som spill, derimot, blir det ganske repetitivt, da mange baner ligner hverandre og det er lite omgivelser å se på underveis.
Og før du klikker i kommentarfeltet: Jeg trekker ikke spillet på grunn av dette. Det hadde vært som å disse et NASCAR-spill fordi man nesten alltid kjører på ovale baner.
Å skulle portrettere «smale» racing-disipliner, eller andre sportsgrener for den slags skyld, er tøff oppgave. Du må ha et solid spill i bunn, om du vil treffe andre en sultefora blodfans.
«Assetto Corsa: Competizione» er et godt eksempel på hvordan det kan gjøres. Det er basert på GT-serien Blancpain GT-series, men med en sabla bra kjøremodell trenger du ikke bry deg et spøtt om de virkelige løpene.
Og her kommer vi borti det største problemet for spillet: Det er ganske enkelt ikke veldig bra.
Den smale linje
Jeg har forståelse for at det er vanskelig å overføre gjørmekjøring med tohjulinger til tv-skjermen. Spesielt når man prøver å gjøre det så virkelighetsnært som mulig. All ære til bilsportutøvere, men det er ikke tvil om at motorsyklister deltar mer aktivt i samspill med kjøretøyet sitt.
Milestone løser dette ved at man styrer selve sykkelen med den ene analogspaken og selve utøveren med den andre. Du kan også velge å kontrollere for- og bakbrems separat.
Man er helt avhengig av å beherske dette om man har som mål å havne på øverste del av resultatlistene.
Dessverre føles det sjelden givende. Kontakten med underlaget er vanskelig å bli klok på, og man vet aldri når man er i ferd med å gå på trynet. Noen ganger kan du lande i hodet på en motstander og bli slengt i en vegg uten problemer, mens man senere faller sammen som en virvelløs amøbe etter et lite hopp.
Like kjapt som det sender deg ned på resultatlista, ødelegger det gleden når man faktisk kommer inn i en god flyt.
For flyten er viktig. Banene er kompakte, med krappe svinger og mange hopp. Havner du på utur, blir du stående i stampe, noe som både er frustrerende og ser merkelig ut, i og med at fysikken tuller en god del.
Det minner om flere motorsykkelspill de siste 20 årene, og jeg forventer mye mer i 2022.
Pliktløp
Spillet byr på en ganske grunn karrieremodus, der du signerer for et lag, og kjører løp rundt omkring. Det hele pyntes opp med en introduksjon fra kommentatorene før hver runde, men når de har ca to innøvde fraser hver, forsvinner innlevelsen fort.
Av og til kan du kjøre spesialløp, som – forfriskende nok – foregår på utendørsbaner. Dette er sårt tiltrengt variasjon som bryter opp det som rimelig kjapt blir et monotont pliktløp.
Et pliktløp som riktig nok kjører mykt, selv med 22 motorsykler på banen samtidig (i hvert fall på PS5).
Det ser som regel også helt greit ut, selv om detaljer som popper opp burde være helt unødvendig når løpene foregår på relativt små stadioner, og oftest på kveldstid i mørket. Lydmessig brummer det greit, men musikken består av en håndfull forglemmelige rockelåter.
Det skal samtidig nevnes at man kan lage sine egne baner, samt prøve andres kreasjoner, men også disse begrenses av det faktum at det foregår inne på et stadion.
Spillet byr for øvrig også på en liten åpen verden der man kan herje rundt i et landsby-område, men det er ikke her fokuset ligger, og man går fort lei.
Samle kreftene
Da jeg spilte «MXGP: Pro» i 2018, mente jeg det hadde et godt utgangspunkt, men likevel med mye rusk i maskineriet.
Motocross er imidlertid mer variert enn supercross, og om man hadde smeltet sammen de to seriene hadde vi fått et mye mer variert spill, samtidig som arbeidsmaurene i Milestone kunne konsentrert seg om ett produkt.
Litt kjapp research avdekker samtidig at det er lite nytt å melde fra år til år, og det tror jeg så gjerne. Det tok nemlig ikke lang tid før muskelminnet fra 2018 våknet til liv.
Jeg gav MXGP: Pro» en treer i 2018, og med det jeg har opplevd her - såpass lenge etter - kan jeg ikke annet en å trekke fra et poeng.
